Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
466 treff

Bokmålsordboka 199 oppslagsord

stein 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steinn

Betydning og bruk

  1. blokk, klump av fast, ikke-metallisk mineral
    Eksempel
    • hoppe fra stein til stein over elva;
    • kaste stein;
    • det falt en stein fra mitt hjerte – jeg ble lettet
  2. blokk, stykke som er tilhogd av stein (1, 1) eller laget av betong, tegl eller lignende

Faste uttrykk

  • få en stein til å gråte
    få selv den mest ufølsomme til å føle medynk
  • ha et hjerte av stein
    være svært hardhjertet
  • ikke stein tilbake på stein
    (fra Matt 24,2) fullstendig ødelagt
  • kaste den første stein
    (fra Joh 8,7) være den første til å fordømme, kritisere
  • legge stein til byrden
    øke vanskene for andre
    • hun vil ikke legge stein til byrden for dem som har det tøft
  • snu hver stein
    undersøke nøye;
    belyse hver detalj
  • sove som en stein
    sove svært godt
Artikkelside

stein 2, sten

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steinn; dansk sten

Betydning og bruk

  1. edelt (fargerikt) mineral (brukt i smykker);
    Eksempel
    • edle steiner
  2. i steinfrukt: hardt lag med frø (1, 1) inni
  3. hardt frø (1, 1) i bær
    Eksempel
    • rosiner, druer uten steiner
  4. med. lite, fast legeme som blir skilt ut, særlig i kjertler
Artikkelside

stein 3

adjektiv

Betydning og bruk

slang: påvirket av narkotika
Artikkelside

stein 4

adverb

Betydning og bruk

  1. brukt forsterkende: helt, rav (3
    Eksempel
    • stein daud, gal
Artikkelside

steine

verb

Betydning og bruk

kaste stein (2 på, særlig for å jage eller drepe
Artikkelside

relieff

substantiv intetkjønn

Opphav

fra fransk, av relever ‘heve, løfte’

Betydning og bruk

opphøyd figur eller ornament på en flate av stein, metall, tre eller lignende

Faste uttrykk

  • i skarpt relieff
    klart framhevet
  • sette i relieff
    framheve sterkt
Artikkelside

gruestein

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stein foran eller omkring en grue
Artikkelside

grunnstein

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. (første) stein i grunnmur
    Eksempel
    • Kongen la ned grunnsteinen for det nye operahuset
  2. i overført betydning: grunnvoll
    Eksempel
    • språket er en av grunnsteinene i kulturen og samfunnet
Artikkelside

fuge 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; beslektet med føye (2

Betydning og bruk

mellomrom eller skøyt mellom to elementer av en konstruksjon, for eksempel stykker av stein eller tre
Eksempel
  • fugene mellom flisene;
  • de oppdaget en sprekk i en fuge i taket
Artikkelside

rause

verb

Opphav

beslektet med ruse (3

Betydning og bruk

Eksempel
  • det rauser ut stein i veien;
  • skåringene rauset inn i mål
Artikkelside

Nynorskordboka 267 oppslagsord

stein 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steinn

Tyding og bruk

  1. (kollektivt:) fast materiale (masse, lag) av ikkje-metallisk, enkelt eller samansett mineral;
    Døme
    • bryte stein;
    • i Noreg er det mykje stein
  2. blokk, klump av stein (1, 1)
    Døme
    • kaste stein;
    • hoppe frå stein til stein over elva;
    • hard som stein;
    • sove som ein stein – sove svært godt
    • etter Joh 8,7:
    • etter Matt 24,2:
  3. (reiskap av) blokk, stykke som er tilhogge av stein (1, 1) eller laga av betong, tegl eller liknande
  4. smykke av edelt, fargerikt mineral
    Døme
    • edle steinar
  5. frø av steinfrukt som har hardt skal med frøemne inni
    Døme
    • spytte ut steinen
    • hardt frø i bær
      • druer, rosiner utan stein
  6. i medisin: liten fast lekam som blir skild ut, særleg i kjertlar
  8. i faste ordsamband

Faste uttrykk

  • erte på seg stein
    om person: erte, terge til den aller rolegaste blir oppøst
  • få ein stein til å gråte
    få den mest kjenslelause til å ynkast (over nokon)
  • ha eit hjarte av stein
    vere hard og hjartelaus
  • ikkje liggje att stein på stein
    vere heilt øydelagd
  • kaste den første steinen
    vere den første til å dømme, kritisere;
    etter Joh 8,8
  • leggje stein til børa
    auke vanskane
Artikkelside

stein 2

adjektiv

Tyding og bruk

narkotikapåverka
Artikkelside

stein 3

adverb

Tyding og bruk

Artikkelside

steine

steina

verb

Tyding og bruk

kaste stein (1, 2) på, særleg for å jage eller drepe
Artikkelside

relieff

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå fransk, av relever ‘høgje, lyfte’

Tyding og bruk

opphøgd figur eller ornament på ei flate av stein, metall, tre eller liknande

Faste uttrykk

  • i skarpt relieff
    klart framheva
  • setje i relieff
    framheve sterkt
Artikkelside

grovskoren

adjektiv

Tyding og bruk

  1. grovt skoren, grovhoggen
    Døme
    • grovskoren tobakk;
    • grovskoren stein
  2. med grove trekk;
    Døme
    • ei gammal dame med grovskore andlet
  3. lite detaljert;
    Døme
    • eit grovskore prinsipp
  4. Døme
    • ein grovskoren kommentar
Artikkelside

gruestein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stein framfor eller kring ei grue
Artikkelside

grunnstein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. (første) stein i grunnmur
    Døme
    • leggje ned grunnsteinen til bygget
  2. i overført tyding: grunnvoll
    Døme
    • grunnsteinen i laget
Artikkelside

grjot

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt grjót; samanheng med gryte (1 og graut

Tyding og bruk

  1. (slag av) stein
    Døme
    • det er godt grjot i kverna
  2. Døme
    • det er godt grjot i han
Artikkelside

rause

rausa

verb

Opphav

samanheng med ruse (3

Tyding og bruk

  1. ruse fram, setje av garde;
    rase, ramle, gli, falle ned
    Døme
    • rause utfor stupet;
    • det rausa stein i sjøen;
    • steinmengder rausa ut
  2. få til å falle;
    velte
    Døme
    • rause ut veden
Artikkelside
Side 1 av 27