Bokmålsordboka
tegl
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et tegl | teglet | tegl | teglateglene |
Opphav
norrønt tigl, trolig gjennom gammelengelsk tigele av; latin tegula ‘takstein’Betydning og bruk
(bygningsmateriale av) brent leire;