Avansert søk

1529 treff

Bokmålsordboka 774 oppslagsord

rekke 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

beslektet med rekke (4

Betydning og bruk

  1. ordnet gruppe av like eller lignende enheter;
    Eksempel
    • stå oppstilt på rekke;
    • rekker med soldater;
    • et pustehull i rekken av hverdager;
    • de må granske den lange rekken av skandaler
  2. i biologi: gruppe av dyre- eller plantearter med visse fellestrekk og som omfatter flere klasser (1
    Eksempel
    • virveldyrenes rekke
  3. i matematikk: tallrekke med et bestemt forhold mellom leddene

Faste uttrykk

  • aritmetisk rekke
    tallrekke der differansen mellom to ledd som følger etter hverandre, alltid er den samme, for eksempel 3, 6, 9, 12;
    til forskjell fra geometrisk rekke
  • en rekke
    mange;
    en hel del
    • komme med en rekke innvendinger
  • geometrisk rekke
    tallrekke der kvotienten mellom hvert ledd og det foregående er konstant, for eksempel 3, 6, 12, 24;
    til forskjell fra aritmetisk rekke
  • i første rekke
    først og fremst
  • i/på rekke og rad
    etter eller ved siden av hverandre
    • målene kom på rekke og rad i kampen;
    • bussene står i rad og rekke
  • komme i andre rekke
    ikke være like viktig som noe annet

relatere seg til

Betydning og bruk

  1. kjenne seg igjen i;
    identifisere seg med
    Eksempel
    • en tv-serie som mange kan relatere seg til
  2. ha sammenheng med;
    være knyttet til
    Eksempel
    • tiltakene må relatere seg til risikoen som foreligger

relatere

verb

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

henge sammen med;
sette i forbindelse med;
angå
Eksempel
  • pensum bør være relatert til dagens samfunn

Faste uttrykk

  • relatere seg til
    • kjenne seg igjen i;
      identifisere seg med
      • en tv-serie som mange kan relatere seg til
    • ha sammenheng med;
      være knyttet til
      • tiltakene må relatere seg til risikoen som foreligger

grunnvilkår

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

grunnleggende eller vesentlig vilkår;
absolutt forutsetning;
Eksempel
  • frihet er et av menneskets grunnvilkår;
  • de strenge grunnvilkårene må oppfylles

grunndel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. største eller viktigste del
    Eksempel
    • kurset består av en obligatorisk grunndel og mulighet for valgfrie emner
  2. størrelse som er uavhengig av andre variabler
    Eksempel
    • det kan tilkomme ekstra utgifter i tillegg til grunndelen som alle må betale

grunnsyn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

grunnleggende syn eller oppfatning;
Eksempel
  • partiets grunnsyn;
  • vi har et grunnsyn og regler som må følges

grov

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. sammensatt av store deler eller partikler;
    storbygd, tykk, kraftig, klumpete;
    til forskjell fra fin (9)
    Eksempel
    • grovt tømmer;
    • grove lemmer;
    • grov sand;
    • spise grovt brød til frokost;
    • begynn med det grøvste sandpapiret
  2. unyansert, med få detaljer, lite nøyaktig
    Eksempel
    • gjengi fortellingen i grove trekk;
    • rapporten gir en grov indikasjon på utviklingen
    • brukt som adverb
      • arbeidet er grovt utført;
      • skjære grovt til
  3. stor, alvorlig, brutal
    Eksempel
    • fortelle en grov løgn;
    • bruke grove virkemidler;
    • grov smiger;
    • en grov feil;
    • ta grov betaling;
    • grov vold
    • brukt som adverb
      • tjene grovt;
      • den tiltalte har opptrådt grovt uaktsomt
  4. mørk, dyp
    Eksempel
    • de hørte en grov stemme
  5. drøy, udannet, uhøflig, rå;
    som er på kanten
    Eksempel
    • grov oppførsel;
    • hun fortalte ham en grov historie;
    • komme med grove påstander;
    • du må slutte å være så grov i kjeften

Faste uttrykk

  • det grøvste
    det viktigste eller mest vesentlige;
    størsteparten
  • grov kam
    kam med stort mellomrom mellom tennene
  • grov sjø
    (sjø med) store bølger

glutenfri

adjektiv

Betydning og bruk

uten gluten
Eksempel
  • cøliakipasienter må ha glutenfri kost

glimre

verb

Opphav

beslektet med glime (2

Betydning og bruk

  1. skinne sterkt og flimrende
  2. utmerke seg;
    briljere, imponere
    Eksempel
    • glimre i selskapslivet;
    • glimre med kunnskapene sine

Faste uttrykk

  • det er ikke gull alt som glimrer
    en må ikke dømme bare ut fra et fint ytre;
    ikke alt som ser fint ut, er verdifullt
  • glimre med sitt fravær
    utmerke seg ved ikke å være til stede

bunden, bundet

adjektiv

Opphav

av binde

Betydning og bruk

  1. som må følge bestemte regler, et bestemt mønster eller lignende;
    pålagt, forpliktende;
    ikke fri
    Eksempel
    • bunden kapital;
    • bundet mandat;
    • ha bunden arbeidstid;
    • en økning i kommunens bundne utgifter
  2. brukt som etterledd i sammensetninger: knyttet til

Faste uttrykk

  • bunden form
    stil som følger faste regler, særlig med hensyn til rim og rytme
    • Shakespeare skrev stort sett i bunden form

Nynorskordboka 755 oppslagsord

relativisere

relativisera

verb

Tyding og bruk

løyse frå faste reglar
Døme
  • vi må ikkje relativisere ugjerningane under krigen

renne 3

renna

verb

Opphav

norrønt renna

Tyding og bruk

  1. om væske eller masse: strøyme, flyte, sige
    Døme
    • tårene renn;
    • elva rann strid;
    • Lågen renn ut i Mjøsa;
    • kornet har runne ut av sekken;
    • stearinlyset renn
    • brukt som adjektiv:
      • rennande vatn
  2. gje frå seg eller bli fylt av væske
    Døme
    • krana på badet rann;
    • båten rann full av sjø
    • brukt som adjektiv:
      • rennande nase;
      • ha rennande auge
  3. kome i fart;
    gli
    Døme
    • eg rann ned skiløypa;
    • sinnet rann av han
  4. kome opp, stige opp;
    jamfør solrenning
    Døme
    • dei må dra før sola renn;
    • dagen rann med strålande sol
  5. spire, gro
    Døme
    • blad som renn frå lauk og frø;
    • åkeren rann

Faste uttrykk

  • lyge så det renn av ein
    fortelje gjentekne eller tilsikta lygner
    • vitna lyg så det renn av dei
  • renne i auga
    gjere inntrykk;
    falle i auga
  • renne inn
    kome i store mengder;
    strøyme inn
    • pasningane sat og måla rann inn
  • renne nokon i hug
    hugse, minnast;
    kome i hug
    • det rann meg i hug
  • renne over
    • flyte ut over kanten
      • ølet har runne over
    • breste (2, 4)
      • det rann over for meg
  • renne ut i sanden
    ikkje føre til noko
    • planen rann ut i sanden
  • renne ut
    • strøyme ut
      • alt vatnet har runne ut
    • nå endepunktet;
      kome bort;
      løpe ut
      • året rann ut

gard og grunn

Tyding og bruk

Sjå: gard, grunn
  1. gard (1) med hus og dyrkingsjord
    Døme
    • eige gard og grunn;
    • bønder som må gå frå gard og grunn
  2. alt ein eig
    Døme
    • satse gard og grunn;
    • somme drakk seg frå gard og grunn

gruff

substantiv inkjekjønn

Opphav

av grue (2 og uff

Tyding og bruk

noko ubehageleg eller uynskt;
Døme
  • litt gruff må ein rekne med;
  • ein dagleg joggetur kurerer gruff

grunnspel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. sett av innleiande kampar i turnering for lagspel
    Døme
    • laget kom på fjerdeplass i grunnspelet
  2. original versjon av brettspel eller dataspel der det òg finst utvidingar som kan brukast saman med den originale versjonen
    Døme
    • alle utvidingane må brukast saman med grunnspelet

gruppesøksmål

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

søksmål som blir ført av eller mot fleire partar
Døme
  • gruppesøksmål må først godkjennast av retten

grunn 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanfall av norrønt grunnr m ‘botn, grunn, grunn plass i vatnet’ og grund f ‘mark, slette’

Tyding og bruk

  1. jordoverflate, mark, bakke
    Døme
    • bryte ny grunn
  2. jordeigedom, landområde
    Døme
    • jakte på annan manns grunn;
    • avstå grunn til kommunen
  3. fast fjell eller berg
    Døme
    • grunn av gneis
  4. Døme
    • skipet gjekk på grunn;
    • trekkje båten av grunnen
  5. Døme
    • raud kross på kvit grunn
  6. jordfast underlag, fundament;
    utgangspunkt, føresetnad
    Døme
    • støype grunn til eit hus;
    • huset brann ned til grunnen;
    • byggje på solid grunn;
    • granske noko frå grunnen av
  7. årsak, motiv, grunnlag
    Døme
    • ha grunn til å tru at ting snart blir betre;
    • dette gjev grunn til mistanke;
    • grunnen til fråværet er sjukdom;
    • av gode grunnar vart eg verande heime

Faste uttrykk

  • av den grunn
    derfor
    • ho hugsa ingenting frå ulykka og vart av den grunn ikkje ført fram som vitne
  • fast grunn under føtene
    • beina på landjorda (etter ei tid til sjøs)
      • det vart berre nokre timar med fast grunn under føtene
    • i overført tyding: trygg stad, tilstand eller posisjon
      • ungdommen treng å ha fast grunn under føtene
  • gard og grunn
    • gard (1) med hus og dyrkingsjord
      • eige gard og grunn;
      • bønder som må gå frå gard og grunn
    • alt ein eig
      • satse gard og grunn;
      • somme drakk seg frå gard og grunn
  • gå til grunne
    bli øydelagd, gå fortapt;
    bukke under
  • i botn og grunn
    heilt opp, fullt ut; i grunnen
  • i grunnen
    eigenleg, alt i alt
    • det er i grunnen ikkje så vanskeleg;
    • eg har i grunnen aldri vore særleg redd av meg
  • leggje til grunn
    ha som utgangspunkt eller føresetnad
    • leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
  • liggje til grunn
    vere årsak til eller grunnlag for
    • visjonane som ligg til grunn for satsinga
  • på grunn av
    som følgje av;
    forkorta pga.
    • brua er stengd på grunn av uvêret
  • på gyngande grunn
    i ein usikker situasjon eller tilstand
    • leiaren for verksemda innrømmer at dei er på gyngande grunn
  • rå grunnen
    ha den sterkaste posisjonen;
    herske, dominere
    • tradisjonelt er det husdyrhald som har rådd grunnen i området;
    • han rår grunnen aleine

grovhogge

grovhogga

verb

Tyding og bruk

hogge til grovt
Døme
  • du må grovhogge før du kan byrje å finspikke

global

adjektiv

Opphav

av globus

Tyding og bruk

som gjeld heile jordkloten;
Døme
  • globale utfordringar;
  • sjå noko i ei globalt perspektiv;
  • globalt ansvar
  • brukt som adverb:
    • vi må tenkje globalt og langsiktig

Faste uttrykk

glimre

glimra

verb

Opphav

samanheng med glime (2

Tyding og bruk

  1. kaste skinande glans;
    skine sterkt;
  2. merkje seg ut;
    briljere, imponere
    Døme
    • glimre med kunnskapane sine

Faste uttrykk

  • det er ikkje gull alt som glimrar
    ein må ikkje døme berre ut frå eit fint ytre;
    ikkje alt som ser fint ut, er verdifullt
  • glimre med sitt fråvær
    utmerkje seg ved ikkje å vere til stades