Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
125 treff
Bokmålsordboka
59
oppslagsord
press
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
presse
(
2
II)
Betydning og bruk
presset fold
eller
brett
Eksempel
ha fin
press
i buksene
Artikkelside
press
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
trykk
(
4
IV
, 1)
,
klem
(2)
Eksempel
legge planter i
press
belastning, påkjenning
;
påtrykk
Eksempel
legge
press
på noen
;
øve
press
på juryen i en sak
;
redusere presset på truede arter
;
det kommersielle presset mot barn og unge
som etterledd i ord som
arbeidspress
kjøpepress
kroppspress
tidspress
øvelse i vektløfting
;
benkepress
Eksempel
han løftet 112 kg i
press
Artikkelside
presse
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
gjennom
lavtysk
;
fra
latin
pressare
‘trykke’
Betydning og bruk
legge trykk på
;
trykke, klemme
Eksempel
presse saften av en appelsin
bruke hjelpemiddel til å gjøre flat og tørr
Eksempel
presse planter til herbariet
;
hun presser klær
tvinge, drive
Eksempel
presse
noen til å gjøre noe
;
presse
motparten over på defensiven
;
presse
prisene ned
;
hun presser seg inn på bussen
;
de presset på kommunen for å få større bevilgninger
brukt som adjektiv:
kjenne seg presset
;
komme i en presset situasjon
utnytte for sterkt
;
drive til for stor ytelse
Eksempel
presse motoren
tvinge til seg noe
Eksempel
presse
penger av noen
Faste uttrykk
presse gjennom
få gjennomført trass i motstand
presse gjennom et forslag
presse på
drive opp farten eller intensiteten
presse på for å få gjort noe
;
problemene presser seg på
presse sitronen
få mest mulig ut av noe
Artikkelside
gruppepress
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
psykologisk press innenfor en gruppe til å handle på en bestemt måte
Eksempel
gi etter for gruppepress
;
jeg opplevde gruppepress for å prøve narkotika
Artikkelside
psykisk
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
syˊkisk
;
psyˊkisk
Betydning og bruk
som gjelder sjelelivet
;
sjelelig
,
mental
;
til forskjell fra
fysisk
(4)
Eksempel
han var helt knekt, både fysisk og
psykisk
;
hun har vært utsatt for et sterkt
psykisk
press
;
de har
psykiske
lidelser
Artikkelside
feige
verb
Vis bøyning
Opphav
av
feig
Betydning og bruk
opptre feigt eller unnvikende
Eksempel
feige unna ansvaret
Faste uttrykk
feige ut
la være å gjøre noe (på grunn av feighet)
;
trekke seg
statsministeren feiget ut på grunn av press
Artikkelside
feige ut
Betydning og bruk
la være å gjøre noe (på grunn av feighet)
;
trekke seg
;
Se:
feige
Eksempel
statsministeren feiget ut på grunn av press
Artikkelside
plissere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
;
av
pli
‘brett, press’
Betydning og bruk
legge i skarpe folder
Artikkelside
pressgruppe
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
engelsk
pressure group
Betydning og bruk
organisert gruppe som forsøker å øve press (
for eksempel
på myndighetene) for å få gjennomført bestemte saker
Artikkelside
opinionspress
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
opinion
Betydning og bruk
press som opinionen utsetter beslutningstakere for
Eksempel
regjeringen gav etter for
opinionspresset
i utbyggingssaken
Artikkelside
Nynorskordboka
66
oppslagsord
press
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
presse
(
2
II)
Tyding og bruk
pressa fald
eller
brett
Døme
ha press i buksene
Artikkelside
press
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
trykk
(
3
III
, 1)
,
klem
(2)
Døme
leggje planter i press
belasting, påkjenning
;
påtrykk
Døme
leggje press på nokon
;
gje etter for press
;
dempe presset mot renta
som etterledd i ord som
arbeidspress
kjøpepress
kroppspress
tidspress
øving i vektlyfting
;
benkepress
Døme
lyfte 120 kg i press
Artikkelside
presse
2
II
pressa
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
;
frå
latin
pressare
‘trykkje’
Tyding og bruk
leggje trykk på
;
trykkje, klemme
Døme
presse safta av ein appelsin
bruke hjelpemiddel til å gjere flat og tørr
Døme
presse planter
;
han pressar buksene sine
tvinge, drive
Døme
han vart pressa til å gjere det
;
presse seg inn på bussen
;
bli pressa i grøfta av ein møtande bil
;
presse motparten over på defensiven
;
heimelaget vart hardt pressa mot slutten av kampen
;
presse prisane ned
brukt som adjektiv:
kjenne seg pressa
;
vere i ein pressa situasjon
utnytte for sterkt
;
prøve å tvinge
Døme
presse motoren
tvinge til seg noko
Døme
presse pengar av nokon
Faste uttrykk
presse gjennom
få gjennomført trass motstand
presse gjennom eit framlegg
presse på
drive opp farta eller intensiteten
problema pressar på
presse sitronen
få mest mogleg ut av noko
Artikkelside
gruppepress
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
psykologisk press innanfor ei gruppe til å handle på ein viss måte
Døme
stå imot gruppepresset
;
han meiner gruppepress er den største grunnen til røyking blant unge
Artikkelside
psykisk
adjektiv
Vis bøying
Uttale
syˊkisk
;
psyˊkisk
Tyding og bruk
som gjeld sjelelivet
;
sjeleleg
,
mental
(1)
;
til skilnad frå
fysisk
(4)
Døme
han var heilt knekt, både fysisk og psykisk
;
ho har vore utsett for eit sterkt psykisk press
;
dei har psykiske lidingar
Artikkelside
leggje
,
legge
leggja, legga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
leggja
;
av
liggje
Tyding og bruk
få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
Døme
leggje
duk på bordet
;
leggje
barna til faste tider
;
han legg handa mot armlenet
setje frå seg
;
plassere i ein viss orden
Døme
leggje
bandasje på såret
;
leggje kabal
;
høna legg egg kvar dag
;
ho legg armen rundt barnet
dekkje, kle
Døme
leggje
fliser på badet
forme ut, byggje, lage
Døme
leggje
veg gjennom dalen
;
leggje
grunnen til eit internasjonalt samarbeid
;
dei legg planar
;
leggje
vin
ta vegen, fare
;
styre, stemne
Døme
leggje
av stad
;
leggje
på sprang
;
skipet legg frå kai
fastsetje, påleggje
Døme
leggje
skatt på utbytte
;
dei legg press på styresmaktene
bruke, ofre
Døme
dei legg arbeid på å få dei unge med
Faste uttrykk
leggje an på nokon
streve for å få nokon til kjærast
leggje av
halde att
;
spare
legg av eit brød til meg!
kvitte seg med
leggje av uvanane
leggje bak seg
forlate,
passere
leggje fleire mil bak seg
;
leggje fjella bak seg
gjere seg ferdig med
prøve å leggje det vonde bak seg
;
dei har lagt den bitre konflikten bak seg
leggje etter seg noko
late etter seg noko
dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
leggje fram
presentere
regjeringa la fram ei utgreiing
leggje frå seg
setje bort
;
plassere
dei la frå seg reiskapen
bli ferdig med
;
gløyme
leggje frå seg gamle fordommar
leggje i seg
ete mykje
leggje i veg
fare av stad
han legg i veg over jordet
leggje imot
kome med innvendingar
det var ikkje råd å leggje imot
gje til gjengjeld
leggje inn eit godt ord for
gå god for
leggje inn årene
slutte med ei verksemd
;
leggje opp
(1)
leggje inn
setje inn
;
installere
(1)
leggje inn alarm i huset
plassere i eller innanfor noko
han la inn snus
;
ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet
;
dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
gje beskjed om
;
melde
han la inn bod på eit hus
leggje i
oppfatte, forstå
kva legg du i det ordet?
leggje merke til
bli merksam på
;
anse, akte, observere
du legg merke til så mange ting
;
ein detalj som er verd å leggje merke til
leggje ned
få til å liggje nede
;
plassere
leggje ned ein krans
;
leggje ned ein kabel
gje opp, slutte med
leggje ned skulen
;
dei la ned drifta
hermetisere
leggje ned frukt
setje fram, hevde
leggje ned veto
;
aktor la ned påstand om ti års fengsel
utføre, gjere
leggje ned arbeid
;
dei legg ned ein stor innsats
leggje om
endre
leggje om kursen
;
leggje om til vinterdekk
leggje opp til
gjere opptak til
;
byrje med
;
planleggje
dei legg opp til ei omgjering av næringa
leggje opp
særleg
i
idrett
: slutte
han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
lage masker når ein strikkar eller heklar
ho la opp masker til ein genser
leggje på seg
bli tjukkare
ho er redd for å leggje på seg
leggje på
gjere større
;
auke
leggje
på prisane
leggje saman
addere
leggje seg borti
blande seg (utidig) inn i
dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile
leggje seg etter
prøve å få tak i
han legg seg etter kvinnfolka
prøve å lære seg
dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
leggje seg flat
vedgå ein feil
det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
leggje seg imellom
gå imellom, få ende på ein strid
;
mekle
leggje seg oppi
bli med i, blande seg borti
han legg seg oppi mykje
leggje seg opp
samle på, spare
leggje
seg opp pengar
leggje seg på minne
setje seg føre å hugse noko
leggje seg til
bli liggjande til sengs
skaffe seg
leggje
seg til uvanar
leggje seg ut med
kome i strid med
leggje seg
innta ei liggjande stilling
;
gå til sengs
leggje seg for å sove
;
ho legg seg sjuk i fire dagar
;
leggje seg inn på sjukehus
;
hunden la seg på golvet
bli liggjande
isen legg seg på fjorden
;
snøen har lagt seg på vegane
;
wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
stilne, spakne
applausen legg seg
;
stormen la seg
leggje til grunn
ha som utgangspunkt eller føresetnad
leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
leggje til rette/rettes
rydde, ordne
;
førebu
kommunen legg til rette for søppelsortering
leggje til
plusse på, føye til
leggje under seg
eigne til seg, ta makt over
leggje ut om
greie ut, forklare (i det vide og breie)
ho måtte leggje ut om røynslene sine
leggje ut
starte ei reise
leggje ut på ein ekspedisjon
;
dei spurde om vêret før dei la ut
betale for
eg kan leggje ut for deg
setje ut
;
plassere
leggje ut mat til måkene
gjere tilgjengeleg
leggje ut billettar for sal
;
avisa legg ut nyhende på internett
leggje ved
la liggje saman med noko anna
;
jamfør
vedlegg
til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
leggje vegen om
fare innom
han la vegen om grannegarden
leggje vekt på
la (noko) telje sterkt
ho legg vekt på erfaring
leggje vinn på
leggje arbeid på, gjere seg føre med
Artikkelside
plissere
plissera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
;
av
pli
‘brett, press’
Tyding og bruk
presse fram skarpe faldar
Artikkelside
overbelaste
overbelasta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
leggje altfor stort trykk, press eller ansvar på
Døme
overbelaste ein muskel
;
overbelaste leidningsnettet
Artikkelside
pressgruppe
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
engelsk
pressure group
Tyding og bruk
organisert gruppe som freistar å fremje synet sitt med å leggje press på styringsorgan
;
påtrykksgruppe
Artikkelside
vêr
2
II
,
ver
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
veðr
Tyding og bruk
tilstand i atmosfæren med omsyn til nedbør, temperatur, vind og skydekke
Døme
godt, ustadig, stygt vêr
;
det er kaldt, varmt i vêret
òg i sms som
godvêr
styggevêr
sommarvêr
vintervêr
(høgare) luft(lag)
Døme
stige til vêrs
;
hendene i vêret!
jenta har skote i vêret
–
har vakse snøgt
;
i hytt og vêr
–
sjå
hytt
(
1
I)
sterk vind (og nedbør)
Døme
vêret stod på frå havet
;
gå, sigle mot vêret
det følgjer eit friskt vêr med henne
pust
(
1
I)
,
andedrag
Døme
dra vêret
;
ta etter vêret
;
dette utstyret kan ta vêret frå nokon kvar
lukt
(
1
I)
,
teft
Døme
hunden hadde vêret av ein bjørn
Faste uttrykk
be om godt vêr
freiste å oppna godvilje, nåde
få vêret av
òg overf: få greie på, nyss om noko (løynleg)
gå i vêret
stige sterkt
prisane gjekk i vêret
i hardt vêr
i vanskar
på grunn av
press, åtak
eller liknande
liggje på vêret
liggje mest stille mot vinden
båten låg på vêret
snakke om vêr og vind
snakke om laust og fast
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100