Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
174 treff
Bokmålsordboka
9
oppslagsord
åtsel
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
åt
(
1
I)
Betydning og bruk
død, råtnende kropp av dyr, kadaver
Artikkelside
å
3
III
subjunksjon
Opphav
norrønt
at
,
opphavlig
preposisjon
‘ved, til’
;
samme opprinnelse som
åt
(
2
II)
Betydning og bruk
innleder en
infinitivkonstruksjon
som fungerer som et substantiv eller en substantivfrase i setningen
;
infinitivmerke
Eksempel
å synge er gøy
;
han liker å lese
;
hun planlegger å ikke komme for sent
;
den viktigste oppgaven er å redde verden
innleder en leddsetning hvor ‘det’ er formelt subjekt i
oversetningen
Eksempel
det er godt å komme hjem
;
det er viktig å fortsatt følge utviklingen nøye
innleder en
utfylling
(2)
til en preposisjon
Eksempel
uten å mukke ryddet han hele garasjen
;
hun dro etter å ha spist
;
hun har lært mye av å spille dataspill
;
de koblet av med å ta en tur på fjellet
innleder en nærmere forklaring eller et tillegg til en annen frase
Eksempel
hun fikk oppgaven å gå etter vann
;
han kan kunsten å skrive
følger et adjektiv eller en adjektivfrase
Eksempel
det er så lett å forsove seg
;
denne oppgaven er vanskelig å løse
;
alle hadde så mye å snakke om
;
de hadde mye å drive med
;
han var så heldig å finne en ledig drosje
;
det var fryktelig slitsomt å sykle opp den bratte bakken
Faste uttrykk
for å
innleder en leddsetning som uttrykker hensikt
de kom hit for å studere
;
hun drakk kaffe for ikke å sovne
Artikkelside
gå åt
Betydning og bruk
omkomme
;
Se:
åt
Artikkelside
bære seg, fare åt
Betydning og bruk
oppføre seg
;
Se:
åt
Artikkelside
haute couture
substantiv
ubøyelig
Uttale
åt kotyˊr
Opphav
fra
fransk
Betydning og bruk
eksklusiv klesmote fra ledende (franske) motehus sydd for individuelle kunder
Eksempel
de færreste av oss har råd til haute couture
Artikkelside
framåt
adverb
Opphav
av
fram
og
åt
(
2
II)
Betydning og bruk
framover
,
fremad
Artikkelside
åt
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
at
Betydning og bruk
mot
(
2
II)
,
til
,
henimot
Eksempel
gå åt døra
;
komme åt en
–
få has på en
som adverb
: at
Eksempel
gjøre åt for noe
–
øve trolldom mot noe, helbrede noe ved trolldom
Faste uttrykk
bære seg, fare åt
oppføre seg
gå åt
omkomme
Artikkelside
åt
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
át
‘det å ete, mat’, av
ete
Betydning og bruk
betegnelse på flygende insekter som stikker
eller
biter
skade som skyldes gnag av insekter med bitende munndeler
Eksempel
det kom åt på plantene
Artikkelside
ete
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
eta
Betydning og bruk
spise
(
2
II)
(grådig)
Eksempel
hesten
eter
høy
;
de satt og åt
;
ete
grøt
;
gjestene åt dem ut av huset
;
ete
kakeboksen tom
etse
(2)
,
tære
(1)
;
trenge
(1)
,
grave
(
2
II
, 1)
;
forbruke
Eksempel
ete
seg innpå
;
rusten
eter
seg innover
;
ete seg inn i sparepengene
;
posten som eter siste del av budsjettet
plage
(
2
II)
,
gnage
(3)
,
ergre
Eksempel
nederlaget har ett ham i lang tid
Faste uttrykk
ete i seg ordene sine
ta tilbake det en har sagt
Artikkelside
Nynorskordboka
165
oppslagsord
ramp
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
pøbel
,
pakk
(2)
Døme
rampen herjar
frekk person, råtass
Døme
fare åt som ein ramp
Artikkelside
diskré
,
diskre
,
diskret
1
I
adjektiv
Vis bøying
Uttale
diskreˊ
Opphav
gjennom
fransk
discret
,
frå
latin
discernere
‘skilje åt, skilje mellom’
;
jamfør
diskret
(
2
II)
Tyding og bruk
som veit å teie med ein løyndom
;
taktfull
,
omsynsfull
,
varsam
Døme
han var diskré og stilte ikkje fleire spørsmål
;
ho sa det på ein diskré måte
brukt som
adverb
halde seg diskré i bakgrunnen
dempa,
moderat
Døme
diskré fargar
;
eit diskré skilt
Artikkelside
bere
3
III
bera
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
bera
Tyding og bruk
halde (noko) oppe (og føre det med seg)
Døme
bere noko i handa
;
dei ber mjølsekker
;
ho sleit og bar tungt
;
bere eit barn til dåpen
;
bere fram gåver
;
kome berande på store famner med kvist
føre, halde (særleg ein kroppsdel på ein viss måte)
Døme
bere hovudet høgt
ha (klesplagg, våpen, merke
og liknande
) på seg
;
gå med, ha (merke, namn
og liknande
)
;
vere prega av
Døme
bere sløyfe
;
han ber kniv
;
bere merke av noko
;
dei bar merke etter torturen
ha i hugen
;
hyse
Døme
bere vørdnad for nokon
;
du må ikkje bere hat til meg
;
dei bar på store planar
halde (seg) oppe (på plass, i stilling)
;
tole trykket
eller
tyngda av noko
;
gå vel
Døme
isen bar ikkje
;
dette kan aldri bere
halde oppe, i verksemd
Døme
bøndene bar kulturen i bygdene
;
bere oppe ein tradisjon
ha liggjande på seg, lide under
Døme
bere skulda for noko
tole, halde ut, greie
Døme
det skal god rygg til å bere gode dagar
;
bere på ei sorg
fø
;
kalve
(
2
II)
Døme
kua skal bere i haust
stemne, gå, føre i ei viss lei
Døme
vegen ber oppetter
;
eldhugen bar saka fram
Faste uttrykk
bere barn under beltet
vere gravid
bere bod om
varsle
(2)
bere bod om lysare tider
bere frukt
òg i
overført tyding
: gi resultat
bere i seg
innehalde
bere laus
byrje
no ber det laus/laust med uvêr
bere over med
ha tolmod med (nokon)
bere på bygda
fortelje vidare (særleg til uvedkomande)
bere seg åt
fare åt, te seg
bere seg merkeleg åt
bere seg
jamre, klage seg (for noko)
ho skreik og bar seg
svare, løne seg
forretninga ber seg godt
bere til
hende, gå til
det får bere eller breste
det får gå som det går
så vidt båten bar
òg i
overført tyding
: så vidt noko gjekk
Artikkelside
merke
2
II
merka
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
leggje nøye merke til, gje gaum
Døme
merk orda mine!
bli var, kjenne, gå åt
;
røyne
(
2
II
, 1)
Døme
merke ei uvanleg lukt
;
det kan ikkje merkast på han at han er opprørt
;
det har skjedd mykje sidan sist, det vil du få merke
Faste uttrykk
ikkje la seg merke med
ikkje vise reaksjon
merke seg
innprente seg (noko), feste i minnet
vel å merke
legg særleg merke til dette
du kan gå ut og leike, vel å merke når du har rydda opp
Artikkelside
oppføre seg
Tyding og bruk
Sjå:
oppføre
bere seg åt, te seg
;
opptre
(3)
Døme
oppføre seg bra
arte seg
;
opptre
(2)
Døme
isotopane oppfører seg som vanlege atom
Artikkelside
oppføre
oppføra
verb
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
;
jamfør
føre
(
4
IV)
Tyding og bruk
syne fram (på scene)
;
framføre, spele
Døme
teateret oppførte eit nytt stykke
byggje,
reise
(
2
II
, 1)
;
føre opp
(1)
Døme
bygningen vart oppført i fjor
føre inn i dokument, register
eller liknande
Døme
ho står oppført med ein formue på 30 millionar
Faste uttrykk
oppføre seg
bere seg åt, te seg
;
opptre
(3)
oppføre seg bra
arte seg
;
opptre
(2)
isotopane oppfører seg som vanlege atom
Artikkelside
natt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
nátt
eller
nótt
Tyding og bruk
del av døgnet da det er mørkt
Døme
klokka tre i natt
;
dei er så ulike som natt og dag
;
natt til fredag skal det snø
;
om natta vaknar ofte litlebror
;
midt på svarte natta hende det
som etterledd i ord som
frostnatt
gårnatt
fredagsnatt
tropenatt
brukt i helsing før leggjetid
Døme
god natt!
sei god natt, og så kan du leggje deg
arbeidstid om natta
Døme
ho jobbar mest natt eller kveldsskift
Faste uttrykk
bort i/borti natta
meiningslaust, heilt gale, absurd
gjere natt til dag
arbeide
eller
vere oppe om natta
i natt
no i natt, natt til i dag, natt til i morgon
natt og dag
døgnet rundt; heile tida
nattars tider
om natta
over natta
heile natta
la deigen stå i kjøleskapet over natta
brått, utan vidare
artisten vart berømt over natta
;
ei slik endring skjer ikkje over natta
til/åt natta
natta som kjem
vi reiser med tog til natta
ved natt
om natta, ved nattetid
dei ville oppleve Paris ved natt
Artikkelside
nyre
substantiv
inkjekjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
nýra
Tyding og bruk
kvart av dei to organa i bukholen som reinskar blodet for avfallsstoff og skil ut urin
Døme
det er mogleg å leve med berre éi nyre
;
dei åt pai med lever og nyre til middag
Faste uttrykk
granske hjarte og nyrer
saumfare dei inste tankane
Artikkelside
leve
2
II
leva
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
lifa
Tyding og bruk
ha liv
;
vere til
;
eksistere
;
jamfør
levande
(1)
Døme
leve lenge
;
ho levde i nesten i hundre år
;
lever bestefar din enno?
livnære seg
;
livberge seg
Døme
ikkje ha noko å leve av
;
dei levde på knekkebrød og nudlar
;
vi lever for hundre kroner dagen
;
dei har levd på trygd dei siste månadene
vere i ein viss tilstand
eller
på ein viss stad
;
ha det på ein viss måte
;
bu
(
3
III
, 1)
Døme
eg levde lenge på den gode opplevinga
;
leve lykkeleg
;
dei har levd i utlandet i mange år
;
vi lever i overflod
stelle seg
;
bere seg åt
Døme
dei lever farleg
;
studentane må leve opp til visse krav
vere aktuell
;
bli ståande
;
vare
(
4
IV)
Døme
Ibsen sine drama kjem til å leve vidare
;
minnet om henne lever framleis
brukt i helsingar
Døme
du får leve så vel!
lev vel!
brukt i ynske eller utrop
Døme
leve kongen!
kongen leve!
Faste uttrykk
den som lever, får sjå
den som lever lenge nok, vil få vite korleis det går
;
det vil framtida vise
leve av/på luft og kjærleik
leve utan materielle gode
de kan ikkje leve på luft og kjærleik
leve for noko/nokon
ofre seg for noko eller nokon
ho lever for ungane
leve frå hand til munn
leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
leve i håpet
trøyste seg med at det vil bli bra i framtida
leve i lag
bu saman (og ha seksuelt samliv)
dei har levd i lag i mange år
leve livet
nyte livet
i ferien skal eg berre slappe av og leve livet
leve med i
vere engasjert i
leve med
finne seg i
;
tole
eg må berre leve med ryggplagene
leve opp
nå vaksen alder
leve på nokon
la nokon andre forsørgje seg
ho lever på foreldra
leve på stor fot
leve flott
;
ha eit stort forbruk
leve ut
få utløp for,
til dømes
eit behov
;
realisere
no lever eg ut den store draumen
lære så lenge ein lever
stadig lære noko nytt i livet
;
aldri bli utlært
Artikkelside
lett
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
léttr
Tyding og bruk
som har etter måten lita vekt
;
motsett
tung
(1)
Døme
ei lett bør
;
han er blitt fleire kilo lettare det siste året
;
vere kledd i lette sommarklede
makeleg
(2)
;
enkel
;
motsett
vanskeleg
Døme
eit lett arbeid
;
vere eit lett bytte for nokon
;
det er det lett for deg å seie!
dei er lette å lure
svak, mild
;
liten
Døme
dei fekk ei lett straff
;
det var lett regn under turen
;
eg åt berre eit lett måltid før eg la meg
;
dei fekk berre lett feber og litt hoste
brukt som adverb: til ein viss grad, litt
Døme
kjøtet skal brunast lett
;
elevane var lettare forvirra etter forklaringa
;
han vart berre lettare skadd
sorglaus
,
glad
(
2
II
, 1)
Døme
ha eit lyst og lett sinn
utan å anstrengje seg
;
naturleg
(5)
Døme
gå med lette steg
brukt som adverb:
samtala glei lett
om mat og drikke: som inneheld relativt lite kaloriar samanlikna med originalen
brukt som
adverb
: utan særleg grunn
eller
påverknad
Døme
ho blir lett sint
Faste uttrykk
bli vegen og funnen for lett
bli vurdert og avvist
ha lett for det
ha gode evner
;
vere oppvakt
lett bris
svak vind med styrke frå 3,4 til 5,4 meter per sekund
lett musikk
musikk som ikkje er krevjande
;
underhaldningsmusikk
lett om hjartet
glad til sinns, utan uro i seg
lett på foten
stø og rask i gonga
;
snarføtt
lett på handa
som gjer noko varleg og nøye
lett på tå
med lette fotrørsler
lett som ei fjør
med veldig låg vekt
lettare sagt enn gjort
vanskelegare å gjere enn det ser ut til
ta lett på
handsame eller vurdere overflatisk
ho tok litt lett på arbeidsoppgåvene
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 17
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100