Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

vitne 2

verb

Opphav

norrønt vitna

Betydning og bruk

  1. uttale seg som vitne (1, 1)
    Eksempel
    • vitne i en rettssak;
    • vitne falskt;
    • vitne for, mot en
    • i religiøst språk: avlegge vitnesbyrd (2)
      • reise seg opp og vitne på bedehuset
  2. være bevis på, vise
    Eksempel
    • det økte medlemstallet vitner om stor aktivitet

vitne 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt vitni; av vite

Betydning og bruk

  1. person som gir utsagn (i retten) om hva han eller hun i et visst tilfelle har sett, hørt, kjent, ment eller sagt
    Eksempel
    • øyevitne, rettsvitne;
    • sakkyndig vitne;
    • ha, ta en til vitne på noe;
    • si noe med vitner til stede;
    • være vitne til et innbrudd;
    • kalle til vitne;
    • møte som vitne i en rettssak
  2. i religiøst språk: person som har sett eller hørt Kristus, eller som kjenner seg kalt til å forkynne Guds ord
    Eksempel
    • blodvitne

Faste uttrykk

  • taust vitne
    indisium

Nynorskordboka 6 oppslagsord

vitne 2

vitna

verb

Opphav

norrønt vitna; av vitne (1

Tyding og bruk

  1. uttale seg, forklare, fortelje som vitne (1, 1)
    Døme
    • vitne i ei rettssak;
    • vitne falskt, rangt;
    • vitne for, mot nokon
  2. vere vitnemål om;
    Døme
    • det auka medlemstalet vitnar om stor aktivitet
  3. i religiøst mål: gje vitnesbyrd (2)
    Døme
    • reise seg opp og vitne

vitne 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vitni; av vite

Tyding og bruk

  1. person som gjev utsegn (i retten) om kva han eller ho i eit visst høve har sett, høyrt, kjent, meint eller sagt
    Døme
    • augevitne;
    • rettsvitne;
    • sakkunnig vitne;
    • ha, ta nokon til vitne på noko;
    • seie noko med vitne til stades;
    • vere vitne til eit innbrot;
    • kalle, lyse til vitne;
    • skrive under til vitnestadfeste med underskrift at noko er rett
  2. i religiøst mål: person som har sett eller høyrt Kristus, eller som kjenner seg kalla til å forkynne Guds ord

Faste uttrykk

  • teiande vitne
    indisium

ifølgje, ifylgje, ifølge

preposisjon

Tyding og bruk

i samsvar med;
etter
Døme
  • ifølgje vitna heldt bilen høg fart

samstavast

verb

Opphav

jamfør norrønt samstaft ‘samstavande’

Tyding og bruk

høve ordrett etter einannan, bokstav for bokstav;
høve heilt i hop
Døme
  • vitna samstavast ikkje;
  • ikkje få kartet til å samstavast med terrenget

lyge så det renn av ein

Tyding og bruk

fortelje gjentekne eller tilsikta lygner;
Sjå: lyge, renne
Døme
  • vitna lyg så det renn av dei

lyge, ljuge

lyga, ljuga

verb

Opphav

norrønt ljúga

Tyding og bruk

  1. seie noko som ein veit ikkje er sant;
    Døme
    • no lyg du!
    • vere god til å lyge;
    • eg lyg ikkje!
    • han laug om alderen;
    • lyge så ein trur det sjølv
  2. gje eit falskt bilete av røynda;
    Døme
    • spegelen lyg ikkje;
    • statistikken lyg litt

Faste uttrykk

  • lyge nokon full
    fortelje nokon ei rekkje lygner
  • lyge nokon i andletet
    lyge for nokon andlet til andlet
    • lyg du meg i andletet?
    • han står og lyg dei rett i andletet
  • lyge på nokon
    fortelje ei lygn om nokon
  • lyge på seg noko
    fortelje ei lygn som er til fordel for ein sjølv
    • lyge på seg ein sjukdom for å sleppe billig unna;
    • ho laug på seg bøker ho aldri hadde lese
  • lyge så det renn av ein
    fortelje gjentekne eller tilsikta lygner
    • vitna lyg så det renn av dei