Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
42 treff
Bokmålsordboka
10
oppslagsord
vas
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
vase
(
3
III)
Betydning og bruk
noe sammenfiltret
tåpelig snakk, sludder, vås
Eksempel
for noe
vas
!
fare med
vas
;
snakke mye
vas
Artikkelside
vade
,
va
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vaða
;
beslektet
med
latin
vadere
‘gå’
Betydning og bruk
gå i noe som når oppover føtter
eller
bein, vasse
Eksempel
vade
en elv
;
vade
i den tunge snøen
;
vade
i søle til knes
i overført betydning
:
Eksempel
han
vader
i penger
–
har penger i overflod
Artikkelside
vase
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
vasast
Betydning og bruk
filtre (sammen)
Eksempel
tauet var
vaset
, hadde
vaset
seg (sammen)
;
vase
seg fast
–
sette seg fast
vrøvle, snakke tull, tøyse
Eksempel
vase
i hop en historie
;
gå og
vase
–
drive omkring
;
vase
bort tiden
Faste uttrykk
vase seg bort
tulle seg bort
Artikkelside
kar
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ker
,
i betydningen ‘rør, åre’ av
latin
vas
;
jamfør
kjer
Betydning og bruk
beholder, kjørel
Eksempel
hun fylte karet med vann
som etterledd i ord som
badekar
kokekar
saltkar
fundament til bru
Eksempel
på karet var det lagt en gangbru
som etterledd i ord som
brukar
rør, åre i kroppen
eller
i planter
Eksempel
han hadde sprengte kar i ansiktet
;
plantene hadde sprukne kar i kornbladene sine
som etterledd i ord som
blodkar
lymfekar
Faste uttrykk
brodne kar
mennesker med moralske svakheter
det fins brodne kar i alle bransjer
Artikkelside
ball
3
III
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
balle
(
3
III)
Betydning og bruk
rot
(
2
II)
,
ugreie
(
1
I)
,
vas
(1)
Eksempel
ledningene var gått helt i ball
;
det ble bare ball med forsøket
Artikkelside
fleip
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fleipr
‘vas, fjas’
Betydning og bruk
spøk
,
ironi
Eksempel
si noe på
fleip
;
tåle
fleip
;
en upassende fleip
person som fleiper mye
Eksempel
en upålitelig fleip
Artikkelside
fjås
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tullprat
,
slarv
(
2
II)
,
vas
(2)
Eksempel
meningsløst fjås
;
de prater bare fjås
Artikkelside
vaso-
prefiks
Opphav
latin
vas
‘kar’
Betydning og bruk
blodkar
Artikkelside
vase
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
,
fransk
;
fra
latin
vas
‘kar’
Betydning og bruk
(prydet) kar av varierende form og materiale,
urne
(3)
Eksempel
blomster
vase
;
sette blomster i
vasen
Artikkelside
rølpete
,
rølpet
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
jamfør
i dialekter
rølp, rolp
‘(uskikkelig) unggutt, tøv, vas’ og
rølpe, rolpe
‘arbeide slurvet’
Betydning og bruk
udannet
,
grov
,
smakløs
;
uvøren
Eksempel
kle seg
rølpete
;
rølpete
oppførsel
Artikkelside
Nynorskordboka
32
oppslagsord
vas
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
vase
(
3
III)
Tyding og bruk
rotekopp
,
somlekopp
,
tøysekopp
Artikkelside
vas
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tullprat
,
slarv
(
2
II)
,
tøys
Døme
for eit vas !
fare med vas
;
snakke mykje vas
Artikkelside
vase
3
III
vasa
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
vasast
;
eigenleg
av
vase
(
2
II)
Tyding og bruk
få i floke, ulage
;
rote saman
Døme
vase (seg) i hop, saman
;
vase seg fast
fare med slarv, snakke tull, tøyse
Døme
vase i hop ei historie
;
gå berre og vase
–
drive ikring
Artikkelside
nonsens
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
;
av
latin
non
‘ikkje’ og
sensus
‘fornuft, meining’
Tyding og bruk
meiningslaus ytring eller påstand
;
absurd uttrykksform
;
vrøvl
,
vas
(
2
II)
Døme
foredraget var det reinaste nonsens
Artikkelside
prat
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
uformell samtale
;
drøs, svall, passiar
Døme
kome i prat med
;
slå av ein prat med
;
vi må ta oss ein prat
som etterledd i ord som
koseprat
laust snakk
;
tøv, vas, vrøvl, sludder
Døme
det er berre prat
;
prat på bygda
som etterledd i ord som
tullprat
fylleprat
griseprat
Artikkelside
kar
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ker
,
i tydinga ‘røyr, åre’ av
latin
vas
;
jamfør
kjer
Tyding og bruk
behaldar, kjerald
Døme
karet fyltest langsamt med vatn
som etterledd i ord som
badekar
kokekar
saltkar
fundament til bru
Døme
på karet var det lagt ei gangbru
som etterledd i ord som
brukar
røyr, åre i kroppen eller i planter
Døme
sprukne kar i kornblada
som etterledd i ord som
blodkar
lymfekar
Faste uttrykk
brotne kar
personar utan moral
brotne kar finst i alle yrkesgrupper
Artikkelside
pjatt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
norrønt
pati
‘prat’
Tyding og bruk
tomt snakk
;
vas
(
2
II)
Artikkelside
hendesløyse
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
-løyse
Tyding og bruk
noko som er heilt gale
;
verdiløyse
,
meiningsløyse
(2)
;
upåliteleg snakk, vas
Artikkelside
tutl
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
pusl, (unyttig) småarbeid
;
vas
(
2
II)
,
ugreie
(
1
I)
Døme
drive med noko
tusl
;
det blir berre
tusl
av dette
Artikkelside
vås
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
våse
(
1
I)
Tyding og bruk
meiningslaust snakk, sludder, vas, vrøvl
Døme
fare med vås
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100