Bokmålsordboka
ugreie 1
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en ugreie | ugreien | ugreier | ugreiene |
| hunkjønn | ei/en ugreie | ugreia | ||
Opphav
norrønt úgreiði mBetydning og bruk
Eksempel
- ugreie med betalingen;
- skape ugreie i trafikken
- uenighet, konflikt
Eksempel
- det har vært en del ugreie mellom folk på jobben