Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 13 oppslagsord

trassig, trassug

adjektiv

Opphav

av trass (1

Tyding og bruk

obstanasig, obsternasig

adjektiv

Opphav

omlaging av latin obstinatus, av obstinare ‘vere strid, stivnakka’

Tyding og bruk

kyndig, kyndug

adjektiv

Opphav

norrønt kyndugr ‘slu, listig’, frå lågtysk ‘kjennande’; jamfør kunnig

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gjere seg kyndig
  2. særleg om barn og unge dyr: uroleg, utolmodig;
    masete

krekse 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med krake (1 og kreke

Tyding og bruk

  1. vrang og gretten person;
    trassig dyr
  2. ureinsleg, ufyseleg person;
    motbydeleg ting
  3. tre med ihopfløkte greiner

hardlynt, hardlyndt

adjektiv

Opphav

jamfør -lynt

Tyding og bruk

stri, trassig, sta

vranten

adjektiv

Opphav

dansk ‘gretten’; av vrante (1

Tyding og bruk

Døme
  • ein vranten kar;
  • ein vranten gamp;
  • ein vranten kubbesom er vanskeleg å kløyve;
  • steinen er vranten å velte

treisk

adjektiv

Opphav

kanskje frå mellomhøgtysk tretzic ‘trassig’; i tyding 3 lågtysk trer(e)sch

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein treisk ror
  2. Døme
    • vere treisk
  3. Døme
    • eit treiskt påfunn

trasse

trassa

verb

Opphav

av trass (1

Tyding og bruk

gjere motstand, syne trass (1;
vere trassig
Døme
  • trasse lova;
  • trasse fram viljen sin

Faste uttrykk

  • trasse seg til
    oppnå (noko) med trass

styrven

adjektiv

Opphav

norrønt stirfinn ‘stiv, strid’; samanheng med starve

Tyding og bruk

stridlyndt, stridlynt, strilyndt, strilynt

adjektiv

Opphav

norrønt stríðlyndr

Tyding og bruk

som ikkje vil gje seg;