Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 85 oppslagsord

time 2, taime

verb

Opphav

av engelsk time ‘tid’

Betydning og bruk

sette opp en tidsplan for hvordan et arrangement eller lignende skal avvikles

Eksempel

besøket var godt timet

Artikkelside

time 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tími ‘tid, gang’

Betydning og bruk

tidsavsnitt på 60 minutter
Eksempel
- gå ut en times tid – ca. en time;
- tjene 300 kr (i) timen;
- fartsgrensen er 50 km i timen;
- åtte timers (arbeids)dag;
- klokketime
undervisningsperiode, oftest på 40 eller 45 minutter
Eksempel
- norsktime, spilletime;
- bråke i timen
(mer eller mindre) ubestemt tidsrom, stund
Eksempel
- jeg trodde min siste time var kommet
- i uttrykket
avtale om tidfestet stund til å utføre tjeneste
Eksempel
- få, bestille time hos frisøren;
- jeg har time hos legen kl. 2

Faste uttrykk

de små timer
timene etter midnatt
i ellevte time
(etter Matt 20,6–16) i siste liten
på timen
øyeblikkelig, på (flyende) flekken

Artikkelside

glass

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk glas; beslektet med glans

Betydning og bruk

hardt, gjennomsiktig materiale
Eksempel
- arbeide med glass;
- en bygning i glass og betong;
- blåse glass
plate eller stykke av glass (1)
Eksempel
- skifte glass i et vindu;
- sette bildet i glass og ramme
mindre beholder eller (drikke)kar av glass (1)
Eksempel
- et glass med syltetøy;
- fylle melk i glasset;
- hun reiste seg og slo på glasset for å få oppmerksomhet
- - melkeglass
  - norgesglass
innhold i et glass (3)
Eksempel
- ta seg et glass;
- ta seg et glass for mye
om eldre forhold til sjøs: en halv time (den tiden et timeglass rant ut på);
jamfør timeglass
Eksempel
- en vakt var på åtte glass

Faste uttrykk

ikke spytte i glasset
ta godt for seg av alkoholholdige drikkevarer
kikke dypt i glasset
drikke for mye alkohol
slå glass
slå på skipsklokka hver halvtime

Artikkelside

per

preposisjon

Opphav

fra latin ‘gjennom, over, for’

Betydning og bruk

med, ved hjelp av, gjennom;
forkortet pr.
Eksempel
- sende pakken per båt;
- sende noe per ekspress;
- få melding per telefon
for hver;
forkortet pr.
Eksempel
- kr 50 per person;
- kr 160 per time
i samsvar med;
forkortet pr.
Eksempel
- per definisjon
på et bestemt tidspunkt;
forkortet pr.
Eksempel
- per 1. mars
i eldre bokføring: brukt foran debitors navn eller foran postene på kreditorsiden;
forkortet pr.;
motsatt an (2)

Faste uttrykk

per omgående
straks

Artikkelside

minutt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra middelalderlatin, av latin minuere ‘forminske’, forkorting for pars minuta prima ‘første forminskelsesgrad’, brukt i oldtidens matematikk om ¹⁄₆₀ av en enhet; jamfør sekund (

Betydning og bruk

tidsenhet som tilsvarer ¹⁄₆₀ time;
forkortet min
Eksempel
- 1 minutt = 60 sekunder;
- bussen går sju minutter over hver hel og halv time;
- det er gjort på noen minutter
vinkelenhet som tilsvarer ¹⁄₆₀ grad (1, 5)
- - bueminutt

Faste uttrykk

på minuttet
med det samme;
presis
ta seg fem minutter
ta seg en kort pause
han tok seg fem minutter fra arbeidet

Artikkelside

timecharter, timesjarter

substantiv intetkjønn

Uttale

taim(t)sjarter

Opphav

av engelsk time ‘tid’ og charter ‘dokument’

Betydning og bruk

(kontrakt om) leie av et skip for et lengre tidsrom, tidsbefraktning

Eksempel

skipet går i timecharter

Artikkelside

non

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt nón; av latin nona (hora) ‘niende (time)'

Betydning og bruk

(tid for) måltid på ettermiddagen

Eksempel

spise non;
spise til nons

Artikkelside

MWt

symbol

Betydning og bruk

symbol for megawatt-time

Artikkelside

MWh

symbol

Betydning og bruk

symbol for megawatt-time

Artikkelside

megawatt-time, megawattime

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

energienhet på én megawatt i én time;

symbol MWh eller MWt

Artikkelside

Nynorskordboka 87 oppslagsord

time 2

tima

verb

Opphav

norrønt tíma, samanheng med I time

Tyding og bruk

få seg til, gidde, idast
Døme
- ho timde ikkje gjere noko
- unne (seg), ha råd til
  han timde ikkje ete
plage, gnage, tære, gå inn på
Døme
- kva er det som timer deg?

Artikkelside

time 3

tima

verb

Opphav

kanskje omlaga av kime (; etter time (

Tyding og bruk

kime (, ringje (

Artikkelside

taime, time 4

taima, tima

verb

Uttale

taime

Opphav

engelsk

Tyding og bruk

setje opp ein tidsplan for korleis ein skal avvikle (eit arrangement eller liknande)

Døme

turneen var godt tima

Artikkelside

time 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tími ‘tid, gong’

Tyding og bruk

tidseining lik ¹⁄₂₄ av eit døgn
Døme
- det er 60 minutt i ein time;
- åtte timars arbeidsdag;
- fartsgrensa er 50 km i timen;
- tene, ha, få 95 kr (i) timen
- - kilowatt-time
  - klokketime
undervisningsperiode, oftast på 40 eller 45 minutt
Døme
- få fri siste timen
- - norsktime
  - skuletime
  - speletime
  - undervisningstime
tid (1, 4), tidspunkt, tidsrom, stund
Døme
- i ellevte timen – (etter Matt 20,6–16) el. nyare:
- - nattetime
  - skreddartime
avtale om tidfest stund til å utføre teneste
Døme
- få, tinge time hos frisøren;
- eg har time hos legen kl. to
- - konferansetime
  - tannlækjartime

Faste uttrykk

ein times tid
om lag ein klokketime
arbeide, vere borte ein times tid
i tolvte timen
i siste liten, svært seint
på timen
straks
timen er komen
tida (då noko avgjerande hender) er inne

Artikkelside

timen

adjektiv

Opphav

av time (

Tyding og bruk

gjerrig, knipen

Artikkelside

overfart

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

ferd eller reise over vatn

Døme

overfarten over fjorden tek ein halv time

Artikkelside

per

preposisjon

Opphav

frå latin ‘gjennom, over, for’

Tyding og bruk

med, med hjelp av, gjennom;
forkorta pr.
Døme
- sende pakkene per båt;
- sende noko per ekspress;
- få melding per telefon;
- selje per kontant
for kvar;
forkorta pr.
Døme
- kr 50 per person;
- kr 140 per time
i samsvar med;
forkorta pr.
Døme
- per definisjon
på eit visst tidspunkt;
forkorta pr.
Døme
- per 1. mars
i eldre bokføring: brukt føre namnet til debitor eller føre postane på kreditsida;
forkorta pr.;
motsett an (2)

Faste uttrykk

per omgåande
straks

Artikkelside

for 6

preposisjon

Opphav

norrønt fyr, fyrir; jamfør føre (

Tyding og bruk

framfor (1), nær (2
Døme
- stå for døra;
- stå for tur;
- midt for nasen på dei;
- stire fram for seg;
- halde for nasen;
- liggje for døden;
- for bordenden;
- ha for handa;
- møte for retten;
- bind for auga;
- suse for øyra;
- det svartna for auga
- brukt som adverb
  sjå seg for;
  ta seg for
i høve til
Døme
- aust for elva;
- sør for Stad;
- til side for målet;
- til høgre for vindauget
til støtte eller gagn for
Døme
- er du for eller imot?
- eg er for å gå dit;
- tale for noko;
- streve for noko;
- leve og ande for jobben;
- til forsvar for freden;
- svare for seg;
- kan du vaske bordet for meg?
- eg har rydda for deg
med omsyn til;
når det gjeld
Døme
- godt for helsa;
- det er viktig for mora;
- dette blir vanskeleg for meg;
- det same gjeld for alle;
- vere blind for farane;
- til glede for dei;
- gjere det lett for kvarandre;
- for moro skuld;
- gå tom for bensin;
- passe seg for ulven;
- ord for dagen
med føremål om
Døme
- leggje seg for å kvile;
- gå heim for å ete;
- delta for å vinne;
- dra til fjells for å gå på ski;
- gå på skulen for å lære;
- kjøpe kake for å feire;
- ringje for å spørje om råd
på grunn av
Døme
- vere kjend for bøkene sine;
- få straff for noko;
- ikkje sove for bråket;
- kva græt du for?
som er meint for, tiltenkt
Døme
- fysikk for grunnskulen;
- politikk for folk flest;
- stønad for sjuke;
- tankar for ei anna tid
sett ut ifrå, i relasjon til;
med tanke på
Døme
- vere klok for alderen;
- det er kaldt for årstida
ved tildeling av eigenskap eller identitet;
som (2, 2)
Døme
- døype guten for Ola;
- ta for god fisk;
- gje seg ut for rikmann;
- rekne for intelligent;
- finne for godt å reise;
- ha for vane;
- for eksempel;
- seie for visst
i uttrykk for måte eller reiskap
Døme
- grave for hand;
- jobbe for eiga maskin;
- liggje for anker;
- gå for full fart
i uttrykk for tid
Døme
- for lenge sidan;
- for to år sidan;
- dei drog for to minutt sidan
i uttrykk for rekkjefølgje
Døme
- for det første;
- for tredje gong;
- steg for steg;
- time for time
i uttrykk for pris eller vederlag;
mot (3, 13)
Døme
- 100 kroner for jakka;
- betale fleire tusen kroner for billetten;
- det er dyrt for eit teppe;
- ikkje for alt i verda
mest i faste uttrykk: i staden for
Døme
- få steinar for brød;
- rette bakar for smed;
- få syn for segn
i spørjesetningar
Døme
- kva for hus er dette?
- kva for nokon?
- kva for ein sykkel har du?
i utrop:
Døme
- for eit vêr!
- for ein triveleg person!
- no kjem du her, for pokker!
- for svarte svingande!
brukt som adverb: altfor (1), i overkant
Døme
- kjøpe for mykje mat;
- reint for gale;
- halde seg for god til slikt;
- ikkje vite for vel;
- sove for lenge;
- det er for seint no;
- det kjem for få folk;
- det er for langt å gå

Faste uttrykk

for det om
fordi om, jamvel om
eg kan vel dra for det om du blir heime?
for det
- derfor (1)
  for det skal du få svi
- trass i;
  likevel
  det gjekk bra for det

Artikkelside

ha 2

verb

Opphav

norrønt hafa

Tyding og bruk

eige, rå over, disponere
Døme
- ha både bil og hytte;
- ha mykje pengar;
- miste alt ein eig og har;
- ha noko å by på;
- ha noko å leve av;
- ha noko å leve for;
- ha makt;
- ha høve til å ta ein tur;
- ha god tid;
- ha tid på seg;
- ha heile dagen føre seg;
- ha tillit til nokon;
- ha lykka med seg;
- han var ung og hadde livet framfor seg
vere utstyrt med (ein viss eigenskap, eit visst sinnelag eller liknande)
Døme
- fjellet har rund topp;
- rommet har to dører;
- løva har dusk på halen;
- ha raudt hår;
- ha gode evner;
- ha sans for humor;
- ha vyrdnad for noko;
- ha grunn til å smile;
- ha for vane;
- ha medynk med nokon;
- ha noko framandt over seg;
- ha talent;
- ha lyst på noko;
- ha vondt for å innrømme feil;
- det har sin verdi å kjenne historia
vere knytt til ved slektskap, venskap eller liknande
Døme
- ha mann og barn;
- ha korkje mor eller far;
- ha gode vener
lide av
Døme
- ha feber og influensa;
- ha vondt i magen
vere utsett for;
oppleve, møte
Døme
- ha fint vêr;
- ha ei roleg natt;
- ha ei oppleving;
- ha glede av noko;
- ha motgang;
- ha sorg;
- ha eit uhell;
- ha hastverk;
- ha behov for noko;
- slik vil ho ha det;
- korleis har du det?
få over til ny stad eller tilstand;
føre, flytte
Døme
- ha nokon av stad;
- ha noko på plass;
- ha opp døra;
- ha inn sauene;
- ha ut kyrne;
- ha seg heim;
- ha på måling;
- ha mjølk i kaffien
vere pålagd eller oppteken med;
vere nøydd eller pliktig til
Døme
- ha eksamen;
- ha lekse;
- ha geografi;
- ha time;
- ha vakt;
- ha plikter;
- ha selskap;
- ha andre ting å tenkje på;
- ha mykje å gjere;
- ha noko å seie;
- ha noko å dragast med
halde (fast) i ein viss tilstand, på ein viss måte eller i ei viss stilling;
ta vare på
Døme
- no har vi han;
- no har eg det!
- ha hendene i lomma;
- ha døra attlaten;
- ha noko i forvaring;
- ha noko i fred;
- ha noko for seg sjølv;
- ha nokon kjær;
- ha nokon mistenkt;
- ha noko i tankane;
- ha noko på samvitet
bære på seg
Døme
- ha klede på seg;
- ha sekk på ryggen
til modalt hjelpeverb: få, ta imot eller forlange
Døme
- skulle ha noko for arbeidet;
- vil du ha denne kniven?
- det er av sine eigne ein skal ha det!
- takk skal du ha!
- det skal vi ikkje ha noko av!
- han gjev ikkje opp, det skal han ha
med modal funksjon til verb i infinitiv: måtte, skulle
Døme
- du har å lystre;
- han har å gjere det han er sett til
med visse verb i presens partisipp
Døme
- ha landbruksbøker ståande i bokhylla;
- dei hadde drops liggjande i lomma
brukt som hjelpeverb i samansette verbalformer
Døme
- ho har selt garden;
- han hadde sove lenge;
- ho hadde reist da eg kom;
- han har gått heile dagen

Faste uttrykk

ha det med å
ha for vane å, bruke å
ho har det med å lage lister
ha det til
tolke på ein bestemd måte
dei er ikkje så dumme som nokon vil ha det til
ha det
brukt når ein tek avskil med nokon
ha det!, seier han og stryk på dør;
da får du ha det
ha for seg
drive med, ta opp, drøfte, behandle
kva galskap kan dei ha for seg?
ha noko etter nokon
arve, overta
det gode humøret har eg etter mor mi
ha noko på nokon
skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
politiet har noko på han
ha seg
- skaffe seg;
  sørgje for å få
  ha seg ein pause;
  han ville ha seg ei hytte
- henge saman;
  forklarast
  korleis kan det ha seg?
- kose seg;
  ha seksuell omgang
  dei drakk vin og hadde seg
kunne ha det så godt
lide for noko ein har gjort
når dei ikkje vil samarbeide, kan dei berre ha det så godt
vite kor ein har nokon
vite kva ein kan vente av nokon
det er vanskeleg å vite kor ein har dei

Artikkelside

lunsjpause

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

pause frå arbeidet på føremiddagen for å ete lunsj

Døme

vi tek lunsjpause om ein time

Artikkelside

Side 1 av 9

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 85 oppslagsord

time 2II, taime

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

time 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

glass

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

per

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

minutt

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

timecharter, timesjarter

Uttale

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

non

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

MWt

Betydning og bruk

MWh

Betydning og bruk

megawatt-time, megawattime

Betydning og bruk

Nynorskordboka 87 oppslagsord

time 2II

tima

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

time 3III

tima

Opphav

Tyding og bruk

taime, time 4IV

taima, tima

Uttale

Opphav

Tyding og bruk

Døme

time 1I

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

timen

Opphav

Tyding og bruk

overfart

time 2, taime

time 1

time 2

time 3

taime, time 4

time 1

for 6

ha 2