Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
15
oppslagsord
talrik
adjektiv
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
Tyding og bruk
som er mange
;
som lagar
eller
er samansett av eit stort tal
Døme
eit talrikt publikum
Artikkelside
auke
2
II
auka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
auka
Tyding og bruk
gjere større
;
få til å vekse
Døme
auke farten
;
auke løna
bli større
eller
meir talrik
;
vekse
Døme
folketalet aukar sterkt
;
aukande utgifter
Faste uttrykk
auke på
bli sterkare
;
vekse
vinden aukar på
;
oppgåvene auka på
Artikkelside
myriade
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
myrias
,
genitiv
myriados
, opphavleg ‘10 000’, av
myrios
‘talrik’
Tyding og bruk
uteljeleg mengd
Døme
myriadar av insekt
Artikkelside
mannsterk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
med stort følgje
eller
i stor flokk
;
i stort tal, talrik
Døme
ei mannsterk nemnd
brukt som adverb:
møte mannsterkt opp
Artikkelside
mangfaldig
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
særleg
i
fleirtal
: svært mange
;
talrik
Døme
mangfaldige år etter
som kan
eller
driv med litt av kvart
Døme
ein mangfaldig kar
som omfattar mykje
;
mangearta
Døme
ein mangfaldig aktivitet
Artikkelside
tett i tett
Tyding og bruk
i talrik mengd med små mellomrom
;
Sjå:
tett
Artikkelside
flest
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
flestr
,
superlativ av
mang ein
og
mange
;
jamfør
komparativ
fleire
Tyding og bruk
som det er mest av i tal
;
mest talrik
Døme
kandidaten som fekk flest røyster
;
dei fleste land
brukt som substantiv
dei fleste har det slik
Faste uttrykk
flest mogleg
så mange som mogleg
folk flest
folk i det heile
;
fleirtalet
noko som kjem folk flest til gode
;
musikk for folk flest
Artikkelside
yre
4
IV
yra
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
yrje
(
2
II)
;
i avlydshøve til
aure
(
3
III)
Tyding og bruk
kome, strøyme på i stor, talrik mengd
;
yrje
(
2
II)
,
kry
(
3
III)
,
aule
,
myldre
,
vrimle
Døme
det yrer og kryr av maur overalt
;
gata yrer av folk
i
presens partisipp
:
ei yrande mengd
;
eit yrande liv
;
rommet vart snart yrande fullt
om fiskestim: lage
yr
(
2
II
, 2)
;
òg
upersonleg
Døme
det yrer av sildestimen
om brå kjensle: strøyme gjennom kroppen
;
òg
upersonleg
Døme
det yrer i kroppen, i hovudet
òg:
bruse
,
strøyme
blodet yrer i årene
Artikkelside
yrje
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
yrje
(
2
II)
Tyding og bruk
stor, talrik mengd
;
hop
,
mylder
,
yr
(
2
II
, 1)
,
dunge
(
1
I)
;
uorden
,
røre
(
1
I)
Døme
svære yrjer med grashopper øydela avlinga
;
stolar og krakkar stod i ei yrje bortover golvet
langvarig vind med tjukt
eller
skoddete vêr
Døme
austyrje
;
vestyrje
vind med fint regn
Artikkelside
tusen
2
II
determinativ
kvantor
Vis bøying
Tyding og bruk
grunntalet 1000
tusen kroner, meter, kilo, år
med ei stor mengd, talrik, mange
tusen takk
;
det er tusen ting å hugse på
;
eg har høyrt det tusen gonger før
Faste uttrykk
landet med dei tusen sjøane
Finland
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100