Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
35 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

tagg 1

substantiv hankjønn

Opphav

sideform av takk (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en busk med tagger;
    • taggene på et frimerke
  2. i sammensetninger som sinnat-
Artikkelside

tagg 2

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk tag; samme opprinnelse som tagg (1

Betydning og bruk

  1. adresselapp
  2. i edb: merke som identifiserer eller beskriver dataelementer
    Eksempel
    • sette inn tagger i elektroniske tekster
  3. graffitisignatur laget med spraymaling
Artikkelside

tagge 1

verb

Betydning og bruk

lage tagger på noe
Artikkelside

tagge 2

verb

Betydning og bruk

  1. i edb: merke dataelement med tagg (2, 2)
  2. lage merke, signatur med spraymaling på vegger, offentlige transportmidler og lignende

Faste uttrykk

  • tagge ned
    dekke (fasade, vegg) helt med tagging
Artikkelside

tigge

verb

Opphav

norrønt þiggja ‘få, ta imot’

Betydning og bruk

  1. be tynt, bønnfalle
    Eksempel
    • tigge om å få bli med
  2. be om mat eller penger (som livsform eller levevei)
    Eksempel
    • tigge på, ved dørene;
    • tigge om mat;
    • tigge penger til et veldedig formål
Artikkelside

ugg 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som ugg (2

Betydning og bruk

  2. strittende bust på dyr
  3. smådyr i vann
Artikkelside

takk 2

substantiv hankjønn

Opphav

lavtysk

Betydning og bruk

tagg eller utvekst, pigg, tagglignende framspring på horn, fjellkam eller lignende
Eksempel
  • takkene på en borgmur, et gevir
Artikkelside

stimulere

verb

Opphav

fra latin av stimulus ‘pigg, tagg’

Betydning og bruk

  1. virke opplivende, sette fart i, anspore
    Eksempel
    • kaffen stimulerte meg;
    • medisinen stimulerer hjerteaktiviteten;
    • stimulere til økt innsats
  2. i presens partisipp:
    Eksempel
    • det er stimulerende å få ros;
    • alkohol kan virke stimulerende
Artikkelside

stikkelsbær

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk av stickel ‘spiss, tagg’

Betydning og bruk

bær av stikkelsbærbusk
Artikkelside

spinat

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk opphavlig fra persisk aspanakh, påvirket av latin spina ‘tagg’

Betydning og bruk

ettårig grønnsakplante i meldefamilien, Spinacia oleracea
Artikkelside

Nynorskordboka 23 oppslagsord

tagg 1, tagge 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør mellomsvensk tagger

Tyding og bruk

  1. kvass ende, pigg, spiss
    Døme
    • telje taggar på frimerke;
    • ein busk med taggar;
    • gevir med ti taggar
  2. tann (2), spiss klo på reiskap
    Døme
    • taggane på skjeret er rusta
  3. kvass, strid person
Artikkelside

tagg 2

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk tag; same opphav som tagg (1

Tyding og bruk

  1. i edb: merke som identifiserer eller merkjer av dataelement
    Døme
    • setje inn taggar i elektroniske tekster
  2. merke, signatur laga med spraymåling
Artikkelside

tagge 2

tagga

verb

Tyding og bruk

lage taggar på noko
Artikkelside

tagge 3

tagga

verb

Tyding og bruk

  1. i edb: merkje dataelement med taggar (jf II tagg 1)
  2. lage merke, signaturar, illustrasjonar med spraymåling på vegger, offentleg transportmiddel og liknande
    Døme
    • dei hadde tagga full ein heil vegg dekt ein vegg med taggar (jf II tagg 2)
Artikkelside

tagge 4

tagga

verb

Opphav

norrønt þagga

Tyding og bruk

få til å teie
Artikkelside

tigge

tigga

verb

Opphav

norrønt þiggja ‘få, ta imot’

Tyding og bruk

  1. be om (å få)
    Døme
    • tigge juling
  2. be tynt, naudbe, bønfalle
    Døme
    • tigge om å få bli med
  3. be om mat, pengar eller anna til livsopphald eller til eit godt føremål
    Døme
    • tigge på, ved dørene;
    • tigge vinstar til basaren
Artikkelside

stikkelsbær

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk av stickel ‘odd, tagg’

Tyding og bruk

(bær av) stikkelsbærbusk
Artikkelside

nubb

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med nuv (1 , opphavleg ‘liten stump, bit, stykke’

Tyding og bruk

  1. liten, grov stift;
    skoplugg (av jern);
  2. avkorta ende av noko, tagg
Artikkelside

torn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þorn

Tyding og bruk

  1. spiss, stikkande utvekst på plante;
    beinliknande, spiss, stikkande utvekst på visse dyr;
    • ingen roser utan tornar;
    • katten fekk ein torn i poten
  2. i uttrykk:
  3. noko som stadig piner og plagar ein, særleg i bibelmål, i uttrykk:
    • ha ein torn i kroppen – jamfør 2. Kor 12,7

Faste uttrykk

  • ein torn i auga for ein
    til plage, etter 4. Mos 33,55
Artikkelside

tann

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tǫnn

Tyding og bruk

  1. hard bite- og tyggjereiskap (festa til kjevane) i munnen
    Døme
    • trekkje, slå ut ei tann;
    • felle, hakke tenner;
    • kunstige tenner
  2. tagg, framspring i bladkant, på tannhjul, på tannstong eller på eggen på skjereverktøy

Faste uttrykk

  • føle nokon på tennene
    utfordre, prøve nokon
  • rusta til tennene
    fullt utstyrt (med våpen)
  • vise tenner
    ta att, syne sinne
Artikkelside
Side 1 av 3