Bokmålsordboka
spinat
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en spinat | spinaten | spinater | spinatene |
Opphav
gjennom tysk, fra middelalderlatin spinachiumBetydning og bruk
ettårig plante med glatte, kjøttfulle blader som blant annet blir brukt i salater eller til stuing eller suppe;
Spinacia oleracea