Bokmålsordboka
tagge 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tagge | tagger | tagga | har tagga | tagg! |
| tagget | har tagget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tagga + substantiv | tagga + substantiv | den/det tagga + substantiv | tagga + substantiv | taggende |
| tagget + substantiv | tagget + substantiv | den/det taggede + substantiv | taggede + substantiv | |
| den/det taggete + substantiv | taggete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- i edb: merke dataelement med tagg (2, 2)
- lage merke, signatur med spraymaling på vegger, offentlige transportmidler og lignende
Faste uttrykk
- tagge neddekke (fasade, vegg) helt med tagging