Bokmålsordboka
stikkelsbær
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et stikkelsbær | stikkelsbæret | stikkelsbær | stikkelsbærastikkelsbærene |
Opphav
fra lavtysk, av stickel ‘spiss, tagg’Betydning og bruk
- bær av stikkelsbærbusk