Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

stryk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

Betydning og bruk

pryl, bank (, 2)

Eksempel

få stryk;
gi en stryk

stryk 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt strykr m ‘sterk vind’

Betydning og bruk

parti av elv med stri strøm
Eksempel
- elva gikk i fosser og stryk
det å stryke til eksamen
Eksempel
- det var over 20 prosent stryk (til eksamen) i år;
- fire kandidater fikk stryk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

stryke

stryka

verb

Opphav

norrønt strjúka

Tyding og bruk

fare lausleg over med handa;
gni lett
Døme
- stryke ein over håret;
- stryke seg over munnen (med handbaken);
- katten strauk seg rundt føtene mine
glatte (2, jamne (3, slette (4
Døme
- stryke laken, skjorter
- gni, tørke (3
  stryke av føtene på dørmatta;
  sinnet var som stroke av henne – blåse bort
- dra, rive (3
  stryke av seg lua
- kline, smørje (2
  stryke på måling, tjøre
- i perfektum partisipp:
  ei stroken skei sukker – ikkje toppa
føre bogen over strengene på eit strykeinstrument
Døme
- ho stryk bogen så mjukt og fint på fela
streke over, slette ut
Døme
- heile kapitalen vart stroken;
- skrive, stryke ut og skrive på nytt
- sløyfe, la gå ut
  stryke som medlem;
  stryke seg av lista
- ikkje (la) greie
  fem kandidatar strauk til eksamen;
  stryke ein kandidat til eksamen
fire (2, 1)
Døme
- stryke flagget
- minke
  stryke segl
fare snøgt
Døme
- flya strauk like over hustaka;
- stryke sin kos – forsvinne;
- stryke av garde;
- skuta strauk ut fjorden med god bør;
- stryke på dør
- i presens partisipp:
  gå strykande – gå feiande, snøgt

Faste uttrykk

stryke med
gå tapt; setje livet til
stryke opp
spele opp (ein springar)

stryk

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt strykr m ‘sterk vind’; av stryke

Tyding og bruk

stad i, parti av ei elv der straumen er strid
Døme
- elva renn snøgt i fossar og stryk
det å stryke til eksamen
Døme
- det var over 20 prosent stryk (til eksamen) i år
bank (3, juling, pryl (2
Døme
- få stryk;
- gje ein stryk