Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
137 treff
Bokmålsordboka
72
oppslagsord
stengel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
tysk
;
lavtysk
egentlig
‘liten stang’
Betydning og bruk
del av plante over rota som bærer blad og blomst
Artikkelside
ranke
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
klatrende, krypende eller slyngende stengel
som etterledd i ord som
vinranke
ornament formet som en
ranke
(
1
I
, 1)
som etterledd i ord som
akantusranke
Artikkelside
plante
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
plante
(
2
II)
Betydning og bruk
levende organisme med rot, stengel eller stamme og blader
;
urt
, busk eller tre
Eksempel
et godt livsgrunnlag for mennesker, dyr og planter
mindre
plante
(
1
I
, 1)
med ikke-treaktig stengel
;
urt
;
til forskjell fra
tre
(
1
I
, 1)
og
busk
(1)
Eksempel
sanke frø fra planter og trær
ung vekst til å plante ut
brukt spøkefullt:
avkom
,
pode
(
1
I)
Eksempel
en håpefull
plante
;
du er meg en nydelig
plante
Artikkelside
ormetunge
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ormstunga
‘ond tunge’
Betydning og bruk
tunge til en orm
i overført betydning
: person som er ondskapsfull og baktaler andre
liten plante i
ormetungefamilien
med krypende stengel
;
Ophioglossum vulgatum
Artikkelside
ormehode
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
hode på en
orm
plante i
rubladfamilien
med lang, stiv stengel og blå blomster
;
Echium vulgare
Artikkelside
blad
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
blað
Betydning og bruk
tynn, oftest flat, grønn plantedel som vokser ut fra en stengel
eller
en gren
Eksempel
eviggrønne blader
;
blomster og blader
;
fotosyntesen foregår i de grønne
bladene
som etterledd i ord som
begerblad
kronblad
løvblad
noe tynt og flatt som minner om et
blad
(1)
Eksempel
bladet
på en kniv
som etterledd i ord som
barberblad
fotblad
stykke papir (med eller uten tekst) som har et visst format
;
ark
(
3
III
, 1)
, side
Eksempel
det siste
bladet
i boka er borte
;
spille fra
bladet
periodisk publikasjon
;
jamfør
avis
Eksempel
en kiosk med aviser og blader
som etterledd i ord som
medlemsblad
ukeblad
Faste uttrykk
et ubeskrevet blad
person som ikke har vist sin dyktighet (ennå)
ta bladet fra munnen
snakke rett ut
;
si klart ifra
to blad
brukt om to personer med samme etternavn
to blad Eriksen
Artikkelside
nesle
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
netlulǫgr
,
jamfør
engelsk
nettle
;
trolig
beslektet
med
nett
(
1
I)
fordi planten blant annet ble brukt til nett
Betydning og bruk
plante i
neslefamilien
med brennhår på stengel og blad
;
jamfør
brennenesle
Artikkelside
mogop
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
vårblomst i
soleiefamilien
med tykke, læraktige blad i rosett, stiv stengel og stor blomst
;
Pulsatilla vernalis
Artikkelside
levermose
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i
flertall
: rekke av
moser
(
1
I)
med
tallus
eller stengel med blader
;
Marchantiophyta
Artikkelside
myrtistel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
plante i
kurvplantefamilien
med spisse torner på stengel og blad og mørkfiolette blomster
;
Cirsium palustre
Artikkelside
Nynorskordboka
65
oppslagsord
stengel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
lågtysk
;
tysk
eigenleg
‘lita stong’
Tyding og bruk
del over rota på høgareståande planter som ber knoppar, greiner, blad og blomstrar
Artikkelside
ranke
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
klatrande, krypande
eller
slyngjande stengel
som etterledd i ord som
vinranke
ornament forma som ei
ranke
(
1
I
, 1)
som etterledd i ord som
akantusranke
Artikkelside
plante
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
plante
(
2
II)
Tyding og bruk
levande organisme med rot, stengel eller stamme og blad
;
urt
, busk
eller
tre
Døme
skape trivsel for menneske, dyr og planter
mindre
plante
(
1
I
, 1)
med ikkje-trevoren stengel
;
urt
;
til skilnad frå
tre
(
1
I
, 1)
og
busk
(1)
Døme
sanke frø frå planter og tre
ung vekst til å plante ut
brukt
skjemtande
:
avkom
,
pjokk
,
pode
(
1
I)
Døme
du er ei fin plante
Artikkelside
ormetunge
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ormstunga
‘vond tunge’
Tyding og bruk
tunge til ein orm
i overført tyding: person som er vondskapsfull og baktaler andre
lita plante i
ormetungefamilien
med krypande stengel
;
Ophioglossum vulgatum
Artikkelside
ormehovud
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hovud på ein
orm
plante i
rubladfamilien
med lang, stiv stengel og blå blomstrar
;
Echium vulgare
Artikkelside
blad
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
blað
Tyding og bruk
tynn, oftast flat, grøn plantedel som veks ut frå ein stengel
eller
ei grein
Døme
alltidgrøne blad
;
blad og blom
;
fotosyntesen går føre seg i dei grøne blada
som etterledd i ord som
begerblad
kronblad
lauvblad
noko tynt og flatt som minner om eit
blad
(1)
Døme
bladet på ein kniv
som etterledd i ord som
barberblad
fotblad
stykke papir (med
eller
utan tekst) som har eit visst format
;
ark
(
3
III
, 1)
,
side
(3)
Døme
siste blada i boka er borte
;
ei skriveblokk med 100 blad
;
spele frå bladet
periodisk publikasjon
;
jamfør
avis
(1)
Døme
aviser og blad
som etterledd i ord som
medlemsblad
vekeblad
Faste uttrykk
ta bladet frå munnen
snakke rett ut
;
seie klart frå
to blad
brukt om to personar med same etternamn
to blad Berg
Artikkelside
ledd
substantiv
inkjekjønn
led
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
liðr
Tyding og bruk
samband mellom to
eller
fleire knoklar i kroppen på menneske og andre ryggradsdyr
Døme
det ytste leddet på langfingeren
som etterledd i ord som
kneledd
rørleg kroppsdel som grensar opp til eit
ledd
(1)
Døme
klemme ytste leddet på litlefingeren
i
zoologi
: samband mellom segment i kroppen hos visse lågareståande dyr
i
zoologi
: segment som grensar opp til eit
ledd
(3)
i
botanikk
:
kne
(4)
i
botanikk
: stykke av stengel mellom
kne
(4)
rørleg del av ein maskin
eller liknande
som etterledd i ord som
kuleledd
einskild del i ein heilskap
;
lekk
(
1
I)
Døme
ledd i ei kjede
;
praksisperioden er eit viktig ledd i utdanninga
som sisteledd i ord som
bindeledd
mellomledd
omsetnadsledd
i jus: avsnitt i ein lovtekst
Døme
paragraf 17, 2. leddet
generasjon
(1)
Døme
gå i arv gjennom fleire ledd
;
tremenningar er skylde i tredje leddet
som sisteledd i ord som
ættledd
Faste uttrykk
ut av ledd
om kroppsdel: i galen stode
Artikkelside
nesle
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
netlulǫgr
,
jamfør
engelsk
nettle
;
truleg samanheng med
nett
(
1
I)
fordi planta mellom anna vart brukt til nett
Tyding og bruk
plante i
neslefamilien
med brennhår på stengel og blad
;
jamfør
brennenesle
Artikkelside
mogop
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
vårblomster i
soleiefamilien
med tjukke, lêrvorne blad i rosett, stiv stengel og stor blomster
;
Pulsatilla vernalis
Artikkelside
levermose
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i
fleirtal
: rekkje av
mosar
(
1
I)
med
tallus
eller stengel med blad
;
Marchantiophyta
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100