Bokmålsordboka
ormetunge
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en ormetunge | ormetungen | ormetunger | ormetungene |
hunkjønn | ei/en ormetunge | ormetunga |
Opphav
norrønt ormstunga ‘ond tunge’Betydning og bruk
- tunge til en orm
- i overført betydning: person som er ondskapsfull og baktaler andre
- liten plante i ormetungefamilien med krypende stengel;Ophioglossum vulgatum