Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 93 oppslagsord

stemme 2

stemma

verb

Opphav

av stemme (1

Tyding og bruk

  1. i uttrykk
  2. Døme
    • stemme gitaren
  3. få i eit visst huglynne;
    Døme
    • situasjonen stemmer til alvor
    • i perfektum partisipp:
      • vere venleg stemd motlike; sjå med velvilje på
  4. uttale ein språklyd med svingande røystband;
    gjere klangfør;
    i perfektum partisipp:
    Døme
    • b, d og g er stemde lydar og p, t og k er dei tilsvarande ustemde
  5. vere i samsvar med;
    vere rett;
    Døme
    • det du seier, stemmer ikkje;
    • reknestykket stemmer;
    • måla stemmer ikkje

Faste uttrykk

  • stemme i
    setje i med, byrje (å syngje el. spele)
  • stemme tonen ned
    òg: dempe seg
  • vere stemd for
    ha hug til, helst vilje, føretrekkje

stemme 3

stemma

verb

Opphav

norrønt stemma

Tyding og bruk

  1. Døme
    • stemme blod
  2. Døme
    • stemme føtene mot noko

stemme 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. (person, instrument som har eit) eintonig parti i samsong eller samspel;
    Døme
    • korverk med fire stemmer
  2. røyst (1 og 3)

oppstemd, oppstemt

adjektiv

Opphav

jamfør stemme (2

Tyding og bruk

glad til sinns;
i tydeleg godt humør
Døme
  • vere lystig og oppstemd;
  • i eit oppstemt augeblikk sa han ja
  • brukt som adverb:
    • han gjekk oppstemd derfrå

overstemme

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

høgaste eller melodiførande røyst i fleirstemmig musikk eller song;
stemme over førstestemma

overeins

adverb

Opphav

av lågtysk overen(s) ‘samd’; jamfør eins (1

Faste uttrykk

  • kome overeins
    • bli samde
      • kome overeins om vilkår
    • gå godt i lag
      • dei kjem godt overeins
  • stemme overeins
    samsvare, samstavast

messe 4

messa

verb

Opphav

av messe (1

Tyding og bruk

  1. om prest: halvt tale, halvt syngje i altertenesta
  2. seie fram noko på ein høgtideleg, einstonig og halvt syngjande måte
    Døme
    • messe om
    • brukt som adjektiv
      • messande stemme

organ

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom latin; frå gresk organon, opphavleg ‘reiskap’

Tyding og bruk

  1. avgrensa del av plante, dyr eller menneske som har ein viss funksjon
    Døme
    • hjarte og lunger er indre organ
  2. Døme
    • han har eit kraftig organ
  3. blad eller skrift som har til føremål å fremje visse synsmåtar;
    Døme
    • avisa er organ for opposisjonen
  4. (samfunns)institusjon med faste oppgåver
    Døme
    • ta saka opp i dei ulike organa i partiet

forteljarstemme

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

stemme (1, 1) eller person som fortel historia i ein tekst, ein film eller liknande;
Døme
  • romanen skiftar forteljarstemme kvart kapittel;
  • ei tydeleg forteljarstemme

blank

adjektiv

Opphav

frå lågtysk ‘skinande kvit’; samanheng med blakk

Tyding og bruk

  1. om luft, himmel og liknande: lys, klar
    Døme
    • blank himmel;
    • midt på blanke dagen
  2. glatt, skinande
    Døme
    • ein blank buksebak;
    • ein blank spegel;
    • bli blank i auga av glede
  3. om væske: ublanda, klar
    Døme
    • ein blank drope
  4. som ikkje er til å misforstå;
    tydeleg
    Døme
    • blank løgn;
    • få blankt avslag
    • brukt som adverb
      • nekte blankt
    • saman med tal: utan desimal
      • 100-meteren gjekk på 10 blank
  5. om papir: som det ikkje er skrive eller prenta på
    Døme
    • to røystesetlar var blanke;
    • legg inn ei blank linje
  6. utan kunnskapar
    Døme
    • vere heilt blank i eit fag

Faste uttrykk

  • blanke ark
    • ark utan påskrift, teikningar eller anna
      • ei notatblokk med blanke ark
    • i overført tyding: nye moglegheiter
      • begynne, starte med blanke ark
  • blanke våpen
    • stikk- og hoggvåpen til å bruke i nærstrid
    • ærlege, heiderlege middel
      • kjempe med blanke våpen i media
  • gje blanke i
    ikkje bry seg
  • levere blankt
    levere ei oppgåve utan å ha svart på ho
  • stemme blankt
    levere stemmesetel utan å ha merkt av for ein av valmoglegheitene
  • trekkje blankt
    • dra sabelen, sverdet e l or slira
    • vise fiendtleg innstilling;
      gå til åtak verbalt