Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
47 treff
Bokmålsordboka
19
oppslagsord
stakk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stakkr
‘kofte’
;
trolig
av
stak
(
k
)
a
Betydning og bruk
skjørt
Artikkelside
stakk
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stakkr
;
beslektet
med
stake
(
1
I)
Betydning og bruk
stor, såteformet haug av høy, løv
eller lignende
med en stake i midten
Eksempel
sette høy i
stakk
Artikkelside
stakke
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
sette i
stakk
(
2
II)
Eksempel
stakke
høy, løv
Artikkelside
stikke
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av preteritum
stakk
av
stinge
, påvirket av
lavtysk
steken, sticken
Betydning og bruk
føre, drive spisst redskap inn i noe(n)
Eksempel
stikke
kniven i en
;
stikke
spaden i jorda
;
stikke
en med noe
;
stikke
en gris
;
stikke
en ned
;
myggen stakk som besatt
;
stikke
seg i tennene
–
rense med tannstikker
;
stikke
seg på en nål
;
stikke
hull på noe
;
stikke
i kopper
–
gravere
;
putene var stukket med gulltråd
–
brodert
;
hva var det som stakk henne?
–
også: hva gikk det av henne?
sola stakk
–
varmet intenst
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
mørke,
stikkende
øyne
bevege
,
føre
(
4
IV)
Eksempel
stikke
nesen ut av vinduet
;
stikke
hodene sammen
–
se
hode
;
stikke
hånden borti noe
;
stikke
papirene i veska
;
stikke
noe til side
;
stikke
til en en tier
dra
,
fare
(
2
II)
Eksempel
stikke
til sjøs
gå raskt, smette
røyskatten stakk inn i muren
;
stikke
av med førsteprisen
–
vinne, dra av sted med
;
stikke
bort i butikken etter noe
;
stikke
innom
i
presens partisipp
:
komme
stikkende
skyte
,
stige
(
2
II)
,
rage
(
1
I)
Eksempel
staurene stakk opp av snøen
;
høye fjell stakk ende til værs
;
lommeboka stakk opp av lomma
nå
(
4
IV)
båten
stikker
nokså dypt
i overført betydning
:
godheten hans
stikker
ikke så dypt
–
er ikke alvorlig ment
med forskjellig
betydning
:
drikke
(
3
III
, 1)
stikke
på glasset
;
stikke
ut
sette
stikke
i å gråte
i ballspill: treffe med ball
i kortspill: legge på høyere kort enn dem (det) som ligger der før
stikke
tieren med kongen
;
stikk den
–
også: prøv å overgå den
;
det er deri det
stikker
–
det er det som er grunnen
;
her må det
stikke
noe under
–
være gjemt, skjult
;
stikke
(ut) en vei
–
merke opp (hvor den skal gå)
i overført betydning
:
stikke
ut en ny kurs
Faste uttrykk
stikke av mot
utheve seg, skille seg ut mot (noe)
stikke av
rømme
stikke om
helle (vin) fra en beholder til en annen
stikke seg fram
gjøre seg bemerket
stikke seg unna
gjemme seg
stikke seg ut
skille seg ut
Artikkelside
stikke
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
av
stikke
(
1
I)
egentlig
‘gå stivt’
Betydning og bruk
halte litt
Eksempel
stikke
på ene foten
Artikkelside
lunn
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hlunnr
Betydning og bruk
rund stokk til underlag for noe som skal slepes
eller
flyttes fram
Eksempel
sette båten opp på
lunnene
stokk til underlag i (tømmer)stabel eller stakk
stang til å løfte tømmer med
;
våg
(
1
I
, 1)
stokk som er underlag i gulv og bærer plankene
;
gulvbjelke
Faste uttrykk
med lut og lunner
med alt som hører til eiendommen
;
med lut og lunnende
gården er solgt med lut og lunner
Artikkelside
lapp
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
leppr
Betydning og bruk
stykke av tøy, skinn
eller lignende
;
bot
(4)
Eksempel
sy lapper på albuene
;
buksa var bare
lapp
i
lapp
avrevet
eller
tillaget papirstykke
;
etikett
(1)
,
merke
(
1
I
, 1)
Eksempel
notere på løse
lapper
;
få med
lapp
hjem fra skolen
som etterledd i ord som
fuskelapp
kassalapp
merkelapp
pengeseddel
Eksempel
han stakk ofte til niesene noen
lapper
når han var på besøk
som etterledd i ord som
hundrelapp
tusenlapp
i bestemt form entall:
førerkort
Eksempel
miste
lappen
flik som henger ned
som etterledd i ord som
ørelapp
innskjæring på et
blad
(1)
som ikke går mer enn halvveis inn mot midtnerven
Eksempel
runde lapper med 15 tenner
lite stykke med jord
som etterledd i ord som
åkerlapp
liten, tykk pannekake
Eksempel
steke
lapper
Artikkelside
hårtust
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tjafs eller dott av hår
Eksempel
en mørk hårtust stakk fram under lua
Artikkelside
halmstakk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
stakk
(
2
II)
av
halm
Artikkelside
nese
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
nǫs
Betydning og bruk
lukteorgan i ansiktet hos mennesker og visse dyr
;
jamfør
snute
(1)
Eksempel
en søt nese med fregner
;
være tett i nesa
;
det luktet så ille at jeg måtte holde meg for nesa
som etterledd i ord som
haukenese
kroknese
oppstoppernese
evne til å lukte (med nesa)
;
luktesans
Eksempel
hunden har en veldig skarp
nese
i overført betydning
: evne til å oppdage
eller
oppfatte noe
;
sans
(2)
,
teft
(2)
Eksempel
hun har en sikker
nese
for antikviteter
framspringende, spiss del av noe som angir retning
Eksempel
nesa
på et fly
;
skipet snudde nesa mot nord
;
det var på tide å vende nesa hjemover
Faste uttrykk
bein i nesa
sterk vilje og evne til å tåle motstand
bite seg i nesa på
være sikker på
få lang nese
bli narret
grine på nesa
vise misnøye
han griner på nesa når han leser regnskapene
;
hun grinte på nesa av den sterke dunsten
gå etter nesa
gå rett fram (uten å vite veien)
gå med nesa i en klut
ha sorg
eller
kjenne skam
være sterkt forkjølet med rennende nese
jeg har gått med nesa i en klut hele uka
gå på nesa
falle forover
ikke se lenger enn nesa rekker
være kortsynt
med nesa i
helt oppslukt av, intenst opptatt med
sitte med nesa i en bok
;
hun går konstant med nesa i mobilen
nesa i sky / nesa i været
brukt om å ha en overlegen mine
eller
være
høy på pæra
de satte nesa i sky og lot som de ikke enset de sinte stemmene
;
han stakk nesa i været og gikk
;
gå med nesa høyt i sky
peke nese av
sette hendene foran nesa med fingrene i været for å håne noen
pusse nesa
snyte seg
rett foran/for nesa på noen
like foran noen
hun snappet den siste kakebiten rett foran nesa på lillebror
;
boka lå rett for nesa på ham uten at han fant den
rive i nesa
lukte skarpt
lukten av sprit og formalin river i nesa
;
en sur, ekkel svette rev meg i nesa
rynke på nesa
vise misnøye
som snytt ut av nesa på
helt lik (en slektning
eller lignende
)
hun er som snytt ut av nesa på faren sin, så like er de
stikke nesa fram
gjøre seg bemerket
;
stikke seg fram
hun er uredd og tør å stikke nesa fram
stikke nesa i noe
blande seg opp i noe som ikke angår en
jeg vil nødig stikke nesa i andres saker
;
slutt med å stikke nesa di opp i hva jeg gjør
ta ved nesa
narre, bedra
Artikkelside
Nynorskordboka
28
oppslagsord
stakk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stakkr
truleg av
stak
(
k
)
a
‘skinn’
Tyding og bruk
skjørt
særleg
i norrøn tid: kufte, sid trøye til å tre over hovudet
Døme
skinnstakk
Artikkelside
stakk
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stakkr
;
samanheng
med
stake
(
1
I)
Tyding og bruk
stor, såteforma haug av høy, lauv, torv
eller liknande
(med ein stake i midten)
Døme
setje høy i stakk
Artikkelside
stakke
stakka
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
setje i
stakk
(
2
II)
, stekkje
Døme
stakke høy, lauv
Artikkelside
stikke
2
II
stikka
verb
Vis bøying
Opphav
av
norrønt
stakk
, preteritum av
stinga
;
med
innverknad
frå
lågtysk
steken
,
sticken
Tyding og bruk
drive, føre ein spiss og kvass reiskap inn i noko(n)
;
stinge
Døme
stikke ein gris
;
stikke kniven i ein
;
stikke spaden i jorda
;
stikke ein med noko
;
stikke ein ned
;
stikke hol på noko
;
stikke seg på ei nål
;
myggen stakk og fisken beit
;
sola stakk
–
sola varma intenst
i
presens partisipp
:
mørke, stikkande auge
få brå hugrørsle
Døme
kva var det som stakk henne?
–
òg: kva gjekk det av henne?
kjenne ei brå smerte
det stakk i tanna
;
stikke i kopar
–
gravere
;
putene var stukne med gulltråd
–
broderte
føre
(
4
IV)
,
røre
(
2
II)
Døme
stikke handa borti noko
;
stikke papira i veska
;
stikke hovuda saman
;
stikke noko til sides
;
stikke til veslejenta ein tiar
;
stikke nasen ut av vindauget
dra
,
fare
(
2
II)
Døme
det gjestande laget stakk av med sigeren
gå snøgt, smette
stikke bort i butikken etter noko
i
overført tyding
:
setje
stikke i å gråte
;
røyskatten stakk inn i muren
kome stikkande
heve seg, nå,
skyte
(5)
, stige
Døme
staurane stakk opp av snøen
;
lommeboka stakk opp av lomma
nå
(
3
III)
båten stikk nokså djupt
;
medkjensla hans stikk ikkje djupt
–
er ikkje alvorleg meint
helle frå eit kjerald til eit anna
Døme
stikke om vin
drikke
(
3
III)
stikke på glaset
i kortspel:
Døme
stikke tiaren med kongen
;
stikk den
–
òg: prøv å slå
i ballspel: råke med ballen
ho var flink til å stikke motspelarane
i
overført tyding
:
her må det stikke noko under
–
noko må vere gøymt el. løynt
merkje opp
i faste
uttrykk
Faste uttrykk
stikke av mot
skilje seg ut (noko)
stikke av
rømme
stikke innom
gjere ein snarvisitt
stikke seg fram
bli lagd merke til
stikke seg unna
gøyme seg
stikke ut
drikke opp
;
òg: setje lei (med kompass)
stikke ut ein ny kurs
;
stikke (ut) ein veg
Artikkelside
stinge
stinga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
stinga
Tyding og bruk
stikke
(
2
II
, 1)
Faste uttrykk
stungen d
klangfør, dental frikativ; teiknet ð
Artikkelside
pokker
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
truleg
gjennom
dansk
,
frå
lågtysk
pocken
‘verksvull’
;
jamfør
norrønt
púki
‘djevel’
Tyding og bruk
brukt i forsterkande uttrykk og mildare eidar:
fanden
(
1
I)
Døme
køyr, for pokker!
ikkje pokker om eg gjev meg
Faste uttrykk
dra pokker i vald
dra langt av garde
;
forsvinne
;
dra fanden i vald
gje pokker i
ikkje bry seg om
;
blåse i
som berre pokker
i svært høg grad
dei stakk frå staden, fort som berre pokker
Artikkelside
lunn
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hlunnr
Tyding og bruk
rund stokk til underlag for noko som skal slepast
eller
flyttast fram
Døme
setje båten opp på lunnane
stokk til underlag i (tømmer)stabel
eller
stakk
stong til å lyfte tømmer med
;
våg
(
1
I
, 1)
stokk som er underlag i golv og ber plankane
;
golvbjelke
Faste uttrykk
med lut og lunnar
med alt som høyrer til eigedomen
;
med lut og lunnende
garden er seld med lut og lunnar
Artikkelside
hårtust
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tjafs eller dott av hår
Døme
ein mørk hårtust stakk fram under lua
Artikkelside
halmstakk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stakk
(
2
II)
av
halm
Artikkelside
line
4
IV
lina
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
linje
Tyding og bruk
linjere
kante (ein stakk)
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100