Nynorskordboka
skjørt
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit skjørt | skjørtet | skjørt | skjørta |
Opphav
av lågtysk schorte; same opphav som skjorteTyding og bruk
- plagg som heng laust frå livet og nedover
Døme
- gå i skjørt og bluse;
- guten held i skjørtet til mora
- som etterledd i ord som
- draktskjørt
- faldeskjørt
- underskjørt
- kvinne
Døme
- han blir blank i auga berre han ser eit skjørt
- konstruksjon, som liknar eit skjørt (1), som er montert som vern utanpå noko
Døme
- bruke skjørt rundt merdene