Avansert søk

34 treff

Bokmålsordboka 32 oppslagsord

snakke

verb

Opphav

fra lavtysk egentlig lydord

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • snakke sammen;
    • snakkes ved;
    • snakke lavt;
    • snakke med noen;
    • snakke om andre ting;
    • det er ikke noe å snakke omikke verdt omtale;
    • snakk om eller du snakker om flott forestilling!brukt for å betegne noe storartet;
    • snakke frampå om noe
  2. Eksempel
    • snakke i ett kjør;
    • snakke seg fra noe;
    • snakke en rundt;
    • snakke forbi hverandre;
    • snakke en til fornuft, til rette
  3. bruke sin taleevne
    Eksempel
    • barnet kunne ikke snakke ennå;
    • snakke rent, gebrokkent
  4. uttrykke seg på
    Eksempel
    • snakke russisk
  5. Eksempel
    • snakke forretninger
  6. Eksempel
    • de snakket om henne over hele byen

Faste uttrykk

  • snakke bort
    bagatellisere (en sak eller et emne)
  • snakke for seg
    ordlegge seg (godt, dårlig) for saken sin
  • snakke over seg
    tale i villelse
  • snakke på
    ymte om
  • snakke til
    henvende seg til, også: irettesette
  • snakke ut
    si noe som ligger en på hjertet

snakk

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • gi seg i snakk med en;
    • komme i snakk med en;
    • oppholde en med snakk
  2. Eksempel
    • snakket går om dem på bygda
  3. Eksempel
    • å snakk! du greier det hvis du vil;
    • hva er det for snakk?

respektløs, respektlaus

adjektiv

Betydning og bruk

uten respekt
Eksempel
  • bli snakket til på en nedlatende og respektløs måte

ovenfra og ned

Betydning og bruk

nedlatende;
Eksempel
  • hun behandlet dem ovenfra og ned;
  • han snakket til meg ovenfra og ned

ovenfra, ovafra, ovenifra

preposisjon

Opphav

norrønt ofan frá

Betydning og bruk

oppe fra;
nedover fra;
Eksempel
  • elva kommer ovenfra fjellet
  • brukt som adverb:
    • bli styrt ovenfra;
    • håpe på hjelp ovenfra

Faste uttrykk

  • alt det gode kommer ovenfra
    alt som er godt, kommer fra himmelen eller fra Gud
  • ovenfra og ned
    nedlatende
    • hun behandlet dem ovenfra og ned;
    • han snakket til meg ovenfra og ned

munn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt munnr, muðr

Betydning og bruk

  1. leppene og åpningen mellom dem;
    Eksempel
    • ha liten munn;
    • sove med åpen munn;
    • snakke med mat i munnen;
    • få et stramt drag om munnen
  2. munn (1) som taleorgan
    Eksempel
    • hold munn!
    • være grov i munnen;
    • passe munnen sin;
    • alle snakket i munnen på hverandre;
    • det ordet vil jeg ikke ta i min munn;
    • munnen står ikke på henne
  3. person som en livnærer
    Eksempel
    • ha mange munner å mette

Faste uttrykk

  • bruke munn
    skjenne
    • han hevet aldri stemmen eller brukte munn
  • gå fra munn til munn
    bli fortalt fra den ene til den andre
  • lage munnen etter matsekken
    ikke forbruke mer enn en har råd til;
    sette tæring etter næring
  • legge ordene i munnen på noen
    påvirke noen til å svare slik en ønsker
  • lese på munnen
    forstå tale ut fra bevegelsene på munnen til den talende
  • leve fra hånd til munn
    leve på en måte så en bare har akkurat nok til å klare seg
  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikke få fram et ord
  • slå seg selv på munnen
    motsi seg selv
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • stoppe munnen på
    få til å tie
  • stor i munnen
    skrytende, brautende
    • han hadde vært litt for stor i munnen før valget
  • ta bladet fra munnen
    snakke rett ut;
    si klart ifra
  • ta munnen for full
    love mer enn en kan holde;
    ta for sterkt i
  • ta ordet ut av munnen på
    komme noen i forkjøpet med å si noe

oppfatte

verb

Opphav

etter tysk , opprinnelig ‘gripe (med tanken)'

Betydning og bruk

  1. registrere med sansene;
    høre
    Eksempel
    • han snakket så lavt at jeg ikke oppfattet hva han sa
  2. forstå, begripe
    Eksempel
    • vi oppfattet ikke hensikten med forslaget
  3. tolke, tyde
    Eksempel
    • boka blir oppfattet på mange måter

omsnakket, omsnakka

adjektiv

Betydning og bruk

som er mye snakket om
Eksempel
  • den mye omsnakkede musikkvideoen

mellomnorsk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

språk som ble snakket og skrevet i Norge i senmiddelalderen, i perioden fra rundt 1350 til 1525

nedlatende

adjektiv

Opphav

opprinnelig ‘som nedlater seg’

Betydning og bruk

vennlig, men på en overlegen, selvgod måte
Eksempel
  • sjefen snakket til de ansatte i en nedlatende tone

Nynorskordboka 2 oppslagsord

snakk

substantiv inkjekjønn

Opphav

lågtysk snack

Tyding og bruk

  1. det å snakke;
    prat (1, (sam)tale
    • gje seg, kome i snakk med ein;
    • ikkje ville høyre snakk om betaling
    • fare med laust snakk
    • kom ikkje her med snakk

Faste uttrykk

  • vere snakk om
    vere på tale

storkjefta

adjektiv

Tyding og bruk

  1. med stor (1) munn
  2. som er grov i snakket;
    skrøytande, stortalande
    Døme
    • frekk og storkjefta