Avansert søk

347 treff

Bokmålsordboka 346 oppslagsord

sitte

verb

Opphav

norrønt sitja

Betydning og bruk

  1. hvile bakdelen med overkroppen mer eller mindre oppreist
    Eksempel
    • sitte på en stol;
    • katten sitter ute på trappa;
    • sitte til bordsspise;
    • sitte til hestri
    • være plassert
      • sitte øverst ved bordet;
      • sitte med armene i korsforholde seg passiv;
      • sitte som på nålervære i nervøs spenning
    • sette seg
      • vil du ikke sitte?
  2. stå rolig, være i hvilestilling
    Eksempel
    • hønene sitter på vaglet;
    • fuglene satt i rekker på telefonledningene;
    • det sitter en flue i taket
  3. bo, befinne seg, være
    Eksempel
    • hun satt på gården så lenge hun levde;
    • sitte i fengsel;
    • han sitter hjemme hele dagen;
    • hun satt igjen med mange barn;
    • sitte godt, vanskelig i detha det godt, vanskelig økonomisk;
    • sitter du der, i klemmanå er du kommet i en vanskelig situasjon;
    • det sitter et godt hode på henne;
    • nøkkelen sitter i låsen;
    • lua satt på snei
  4. være fast
    Eksempel
    • slå i en spiker så den sitter;
    • sykdommen satt lenge i;
    • seieren satt langt innevar vanskelig å oppnå
    • i presens partisipp:
      • jeg vil ikke ha mistanken sittende på meg
  5. utøve en viss virksomhet
    Eksempel
    • sitte med makten;
    • sitte på Stortinget;
    • sitte i en komité;
    • sitte i billettluka, på kontor
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • den sittende regjering
  6. Eksempel
    • dressen sitter som støpt;
    • sitte som et skuddvære en fulltreffer ; se skudd (2)
  7. slite ved sitting
    Eksempel
    • sitte hull på buksa;
    • sitte ned en sofa

Faste uttrykk

  • sitte i hell
    stadig ha hell med seg
  • sitte igjen
    måtte bli igjen på skolen etter skoletid som straff
  • sitte inne
    også: være i fengsel
  • sitte med
    ha, disponere (noe)
  • sitte modell
    posere
  • sitte på
    tviholde på noe; også: sitte inne med, ha

residu, residuum

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av residere ‘sitte, bli igjen’

Betydning og bruk

hjørne

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør norrønt hyrna femininum og mellomnorsk hyrni nøytrum; av horn

Betydning og bruk

  1. vinkel(parti), spiss mellom to sammenløpende linjer, sider, vegger, gater eller lignende
    Eksempel
    • et kvadrat har fire hjørner;
    • komme i full fart rundt hjørnet;
    • butikken ligger på hjørnet mellom Havnegata og Sjøgata
  2. Eksempel
    • plassere lenestolen i et hjørne;
    • sitte borte i et hjørne
  3. Eksempel
    • Latin-Amerika er et urolig hjørne av verden
  4. vanskelig situasjon der en kjenner seg presset eller fastlåst
    Eksempel
    • politikerne ble trengt opp i et hjørne;
    • de prøver å tvinge oss opp i et hjørne;
    • hun følte seg presset inn i et hjørne
  5. Eksempel
    • være i det vanskelige hjørnet

Faste uttrykk

  • like om hjørnet
    nær forestående
  • male seg inn i et hjørne
    selvforskyldt sette seg i en vanskelig situasjon
    • han har malt seg inn i et hjørne ved å utsette gavekjøpet til kona i siste liten

bryggekant

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kant av brygge
Eksempel
  • sitte på bryggekanten

brevkontroll

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kontroll av brev som bli sendt eller mottatt av en som sitter i fengsel eller varetekt
Eksempel
  • innføre nye regler for brevkontroll;
  • sitte i varetekt med brev- og besøkskontroll

brennevin

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk bernewin, opprinnelig ‘brent (dvs. destillert) vin’; jamfør brandy

Betydning og bruk

alkoholholdig drikk med mer enn 22 volumprosent alkohol
Eksempel
  • smugle brennevin og sigaretter;
  • sitte i godstolen med brunt brennevin og en sigar

brevforbud

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å ha forbud mot å sende og motta brev mens en sitter i fengsel eller varetekt
Eksempel
  • sitte i varetekt med full isolasjon og brevforbud;
  • fangen fikk brev- og besøksforbud

plukke

verb

Opphav

norrønt plokka; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. brekke eller rykke løs (særlig del av plante);
    samle, sanke
    Eksempel
    • plukke blomster;
    • de plukker blåbær;
    • de plukket epler;
    • plukke poeng
  2. rive, nappe;
    Eksempel
    • plukke øyebrynene;
    • plukke fjærene av en fugl
  3. fingre, pirke, pille (3, 1)
    Eksempel
    • sitte og plukke på noe

Faste uttrykk

  • ha en høne å plukke med noen
    ha et uoppgjort forhold til et annet menneske, ha noe å bebreide noen for
  • plukke av
    venne av med
    • de plukket av ham unotene
  • plukke opp
    • ta opp noe (med hendene)
      • de plukker opp legoklossene
    • ta med seg (i kjøretøy eller båt)
      • plukke opp passasjerer
    • lære seg;
      ta til seg
      • være flink til å plukke opp nye ideer
  • plukke ut
    velge ut

plass

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt plaz, gjennom lavtysk, fra latin platea ‘åpen plass, gate’; beslektet med plate

Betydning og bruk

  1. åpent område i by, omgitt av bygninger og ofte med benker, beplantning og lignende
    Eksempel
    • en by med mange plasser og torg
  2. større, åpent område som blir brukt til et spesielt formål
  3. sted der det foregår en bestemt virksomhet
  4. Eksempel
    • komme til en ny plass;
    • det er mange fine plasser i Finnmark
  5. om eldre forhold: husmannsplass
  6. avgrenset sted der en kan sitte, stå eller ligge
    Eksempel
    • det var bare noen få plasser ledige da forestillingen begynte;
    • bussen var fylt til siste plass
  7. sted der noen hører til eller skal være
    Eksempel
    • plass på sykehjemmet;
    • ha fast plass på laget
  8. volum eller areal som trengs eller kan fylles;
    Eksempel
    • ha god plass;
    • nå er det ikke plass til flere;
    • gi plass for avstigning!
  9. posisjon, rang;
    plassering
    Eksempel
    • ha en framskutt plass i partiet;
    • komme på andre plass

Faste uttrykk

  • falle på plass
    ordne seg;
    bli klar
    • hvis alt faller på plass, kan bygget stå ferdig om et år
  • sette på plass
    • irettesette noen;
      snakke noen til rette
      • hun våget å sette dem på plass
    • gjøre det klart hvordan ting skal være
      • dommen skal sette tingene på plass
  • ta plass
    sette seg;
    stille seg opp
  • være på sin plass
    være passende, relevant eller lignende
    • beklagelsen er på sin plass

oversittende

adjektiv

Opphav

etterleddet av sitte

Betydning og bruk

om blomst: med blomsterdekket og pollenbærerne på toppen av fruktknuten, som er sammenvokst med blomsterbunnen

Nynorskordboka 1 oppslagsord

sitje, sitte

sitja, sitta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt sitja

Tyding og bruk

  1. kvile setet eller bakdelen med overkroppen meir eller mindre oppreist
    Døme
    • sitje på ein stol;
    • katten sit ute på trappa
    • setje seg
      • vil du ikkje sitje?
      • sitje med armane i krossòg: vere passiv;
      • sitje som på nålervere i nervøs spenning;
      • sitjeòg: tvihalde på (noko), dra ut, seinke
    • med avbleikt tyding:
      • sitje og arbeide
  2. stå roleg, vere i kvilestilling
    Døme
    • hønene sit på vaglet;
    • det sat ei fluge i taket
  3. bu, opphalde seg, vere
    Døme
    • sitje att, igjen på skulen;
    • sitje att, igjen med mange barn;
    • sitje i fengsel;
    • nøkkelen sat i låsen;
    • redsla sat i han;
    • han sat heime heile dagen;
    • ho sat på garden så lenge ho levde;
    • lua sat på snei;
    • det sit eit godt hovud på den guten;
    • sitje godt, vanskeleg i detha det godt, vanskeleg økonomisk
  4. vere fast
    Døme
    • slå i ein spikar så han sit;
    • sjukdomen sat lenge i;
    • sigeren sat langt innedet var vanskeleg å vinne
    • i presens partisipp:
      • ha mistanken sitjande på seg
  5. stå føre ei viss verksemd
    Døme
    • sitje i billettluka;
    • sitje i ei nemnd;
    • sitje med makta;
    • sitje på Stortinget
      • den sitjande regjeringa
  6. Døme
    • dressen sit som støypt;
    • sitje som eit skotvere ein fulltreffar, høve framifrå;
    • ei langrennsdrakt som sit etterfølgjer kroppen
  7. slite med jamn bruk
    Døme
    • sitje hol i buksebaken;
    • sitje ned ein sofa

Faste uttrykk

  • sitje inne
    òg: sitje i fengsel
  • sitje med
    ha, disponere (noko)
  • sitje modell
  • sitje ned
    setje seg ned
  • sitje oppe
    vere oppe om natta