Avansert søk

23 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

sig

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å sige
  2. sted der det siger væske
    Eksempel
    • et vannsig, myrsig

Faste uttrykk

  • i sig
    (være, komme) i fart, i gang

sige

verb

Opphav

norrønt síga

Betydning og bruk

  1. renne langsomt
    Eksempel
    • det seig vann gjennom muren;
    • leira seig ut
  2. senke seg, komme på
    Eksempel
    • mørket seig på;
    • trettheten seig på henne;
    • rusen siger på, av en
  3. Eksempel
    • strømpene siger ned
  4. Eksempel
    • sige sammen;
    • sige i kne;
    • grunnmuren har seget
  5. bevege seg langsomt
    Eksempel
    • skipet seig inn på vågen;
    • det siger stadig folk inn dørene
    • i presens partisipp:
      • komme sigende

pjuske

verb

Opphav

jamfør eldre dansk pjuske sig ‘riste fjærham, pels’

Betydning og bruk

ruske, plukke
Eksempel
  • hun pjusker ham i nakken

i sig

Betydning og bruk

(være, komme) i fart, i gang;
Se: sig

bekkesig

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

ørliten bekk som siger langsomt framover;
jamfør sig (2)

Nynorskordboka 18 oppslagsord

sig

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt sig; av sige

Tyding og bruk

  1. det å sige (gli, skri, strøyme seint)
    Døme
    • vere, kome i sig(et)i fart, i gang
  2. vatn eller liknande som sig (inn, ut);
    stad der noko sig eller har sige (inn, ut)
    Døme
    • bekkesig;
    • vassig
  3. lite søkk;
    lita lægd

sige

siga

verb

Opphav

norrønt síga

Tyding og bruk

  1. renne seint
    Døme
    • det sig vatn gjennom muren
    • gli ut
      • leira seig ut
  2. leggje seg, kome på
    Døme
    • mørkeret seig på;
    • mismotet seig på henne;
    • rusen sig av han, på han
  3. Døme
    • strømpene seig ned
  4. bli lågare;
    gå i hop og lågne smått og umerkande;
    Døme
    • grunnmuren har sige;
    • sige i hop, saman;
    • sige i kne
  5. flytte, røre seg seint frametter
    Døme
    • skipet seig inn på hamna;
    • det seig stendig folk til

pjuske

pjuska

verb

Opphav

jamfør eldre dansk pjuske sig ‘riste fjørham, pels’

Tyding og bruk

  1. få skikk på uryddig hår- eller fjørklednad
    Døme
    • hunden pjuskar seg;
    • sporven pjuskar litt på fjørhamen
  2. ruske, plukke
    Døme
    • pjuske litt i hagen

drag

substantiv inkjekjønn

Opphav

av dra

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eit drag på aksla;
    • eit drag med aksla;
    • gjere nokre drag med penselen;
    • gjere nokre drag med bogen
  2. lag til å arbeide;
    Døme
    • ikkje ha rette draget
  3. Døme
    • kjenne drag mot noko;
    • kjenne drag mot nokon
  4. Døme
    • eit drag av pipa
  5. Døme
    • kome i draget
  6. kald luftstraum, trekk (2
    Døme
    • drag frå døra
  7. roleg rørsle, strøyming (1
    Døme
    • drag i vatnet;
    • drag i lufta
  8. Døme
    • i grove eller store drag
  9. side, (karakteristisk) detalj, eigenskap, særsvip
    Døme
    • eit typisk drag;
    • eldre drag i målet
  10. langvoren terrengformasjon
  11. Døme
    • gje eit drag over nakken;
    • få eit drag over nakken
  12. reiskap til å dra køyretøy eller plog med

Faste uttrykk

  • ha draget på
    ha tekke på
    • han hadde draget på gutane
  • i fulle drag
    fullt, heilt ut
    • nyte i fulle drag

myrsig

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

mindre myr som det sig vatn frå

vor 2, vòr 2, vorr 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vǫr f ‘kjølvatn, åretak’ og vǫrr m ‘åretak, bølgje’

Tyding og bruk

  1. rørsle i vassloket etter noko, til dømes ein båt, fisk, fugl, eit åretak eller liknande;
    krusing, straumkvervel, straumstripe
    Døme
    • dei rodde i vòrane etter oss;
    • vòren etter størja;
    • vòrane nedanfor fossen
  2. stykke ein båt sig fram for kvart åretak
    Døme
    • dei rodde alle vòraneheile vegen utan å få segle
  3. Døme
    • dei hadde gjort gilde vòrarrota fælt

vass-sig, vassig

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

sig av vatn

utsig

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å sige ut
  2. væske som sig ut
  3. stad der væske sig ut

unna

preposisjon

Opphav

norrønt undan; samanheng med under (2

Tyding og bruk

  1. bort frå;
    borte frå;
    til side for, utanom
    Døme
    • sleppe unna forfølgjarane;
    • kome seg unna politiet;
    • trekkje seg unna slåstinga;
    • halde seg unna alkohol;
    • lure seg, sluntre unna arbeidet
    • ofte som adverb utan utfylling:
      • sleppe, kome seg, trekkje seg, halde seg, lure seg, sluntre unna;
      • gje seg unnaflytte seg bort;
      • stå, bu eit stykke unna;
      • ei mil unna land;
      • styre unna (trafikken, vanskane)gå klar av;
      • bøye unna (for presset);
      • gå unnahalde seg bort (frå); vike (for nokon);
      • maten, varene går unnafår snøgg avsetnad;
      • det går unna for unnasvært snøgt, utan stans;
      • få arbeidet (fort) unna;
      • gjere unna arbeidetgjere frå seg;
      • leggje, setje, flytte, gøyme noko unnabort, ut, til side;
      • ligg unna (sakene mine)!
      • unna veg!
  2. ned frå, nedover
    Døme
    • det dryp unna taket;
    • det søkk unnasig lenger ned;
    • gå unna bakke(n)nedover;
    • det hallar unna;
    • den kalven er unna ho Stasliner avkom av
  3. fram frå, til dømes om noko som har vore under
    Døme
    • ta stolen unna bordet
    • om noko som har vore bak:
      • sola kjem unna fjellet;
      • neset stikk unnafram
  4. i same lei som
    Døme
    • ro unna vinden;
    • gå unna solamed sola i ryggen

Faste uttrykk

  • ale unna
    ale opp avkom av (til dømes ei ku)
  • gå unna
    ikkje stå ved (avtale)
  • halde unna
    skilje frå det andre; leggje for seg sjølv, til side; halde tilbake; etle, reservere; ikkje rekne med

torvvol

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt torfvǫlr

Tyding og bruk

vol (1), planke, stokk langs takufsa som held torva på plass så ho ikkje sig av taket;