Bokmålsordboka
pjuske
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å pjuske | pjusker | pjuska | har pjuska | pjusk! |
| pjusket | har pjusket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| pjuska + substantiv | pjuska + substantiv | den/det pjuska + substantiv | pjuska + substantiv | pjuskende |
| pjusket + substantiv | pjusket + substantiv | den/det pjuskede + substantiv | pjuskede + substantiv | |
| den/det pjuskete + substantiv | pjuskete + substantiv | |||
Opphav
jamfør eldre dansk pjuske sig ‘riste fjærham, pels’Betydning og bruk
ruske, plukke
Eksempel
- hun pjusker ham i nakken