Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
17 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

rir

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

knute i tre;
Artikkelside

ri 2, ride

verb

Opphav

norrønt ríða

Betydning og bruk

  1. sitte på ryggen av et dyr mens det beveger seg
    Eksempel
    • ri (på) en hest;
    • ri i galopp;
    • han rir ikke den dagen han saler – han er sen i vendingen
  2. sitte skrevs over noe
    Eksempel
    • ri på gjerdet, på gelenderet;
    • ri på hvelvet
    • i overført betydning:
      • ri på en motebølge, popularitetsbølge – dra fordel av
  3. Eksempel
    • jeg tror fanden rir henne;
    • hva er det som rir deg?

Faste uttrykk

  • ri inn
    temme, dressere (hest) til ridedyr
  • ri stormen av
    komme gjennom en storm ved å ligge på været; også: overvinne vanskeligheter
Artikkelside

julerei

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i folketro: følge av overnaturlige vesener som rir omkring om nettene før og i jula og gjør skade;
Artikkelside

galoppløp

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

begeistringsbølge

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

sterk framvekst av begeistring;
Eksempel
  • en karismatisk politiker som rir på en begeistringsbølge
Artikkelside

rytter

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; trolig av middelalderlatin rutarius, ruptuarius ‘landeveisrøver’

Betydning og bruk

  1. en som rir
    Eksempel
    • være en flink rytter
    • om eldre forhold: en som gjør krigstjeneste til hest, kavalerist
  2. konkurransesyklist
    Eksempel
    • sykkelrytter
  3. liten overbygning eller lite tårn på taket av en bygning
    Eksempel
    • takrytter
Artikkelside

ridestøvel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

skaftestøvel til å bruke når en rir
Artikkelside

ridesadel, ridesal

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sal (2 til å bruke når en rir
Artikkelside

Nynorskordboka 9 oppslagsord

rir

substantiv hankjønn

Opphav

av vri (2

Tyding og bruk

knute i tre;
Artikkelside

ride, ri 2

rida

verb

Opphav

norrønt ríða

Tyding og bruk

  1. sitje på ryggen av eit dyr (og styre det framover);
    ferdast på hesteryggen
    Døme
    • ri (på) ein hest;
    • ri i galopp;
    • han rir ikkje den dagen han salar – han er sein i vendinga
    • i presens partisipp:
      • ridande politi
  2. sitje skrevs over noko;
    Døme
    • ri på gjerdet, gelenderet;
    • ri på båtkvelven;
    • ri over – dette på sida
  3. Døme
    • det rir meg som ei mare
  4. segle, ferdast på (sjø, bølgje)
    Døme
    • ri (på) ei motebølgje, popularitetsbølgje;
    • ri for anker – liggje for anker (i storm);
    • ri stormen av, ri av ein storm – kome gjennom ein storm med å liggje på vêret; vinne over vanskar
  5. om hanndyr: stige opp på hodyr for å gjennomføre paring

Faste uttrykk

  • ri inn
    temje, dressere til ridedyr
Artikkelside

lekfolk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lek (4

Tyding og bruk

folk som er utan utdanning i eit fag;
jamfør lekmann
Døme
  • fag- og lekfolk rir språklege kjepphestar i debattspaltene
Artikkelside

julerei, jolerei

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i folketru: følgje av vette som rir ikring i nettene føre og i jula og gjer skade;
Artikkelside

galoppløp, galopplaup

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

tygel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tygill; samanheng med tøye (2

Tyding og bruk

stutt reim på kvar side i eit beksel;
reim på beksel som ein styrer med når ein rir
Døme
  • køyre nokon med stramme (el. slakke) tyglar – òg: ha god (el. dårleg) age på nokon, køyre nokon strengt (el. slapt)
Artikkelside

trollrid

substantiv inkjekjønn

trollride

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt trollriða f ‘troll, mare som rir ein’

Tyding og bruk

innvolssjukdom hos dyr, særleg hest;
Artikkelside

ryttar

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; truleg av mellomalderlatin rutarius ‘landevegsrøvar’, samanheng med II rute

Tyding og bruk

  1. person som rir;
    Døme
    • vere ein flink ryttar
    • før: person som gjorde krigsteneste til hest;
      kavalerist
  2. (konkurranse)syklist
    Døme
    • sykkelryttar
    • før:
      • hjulryttar – soldat som tok seg fram på sykkel
  3. liten overbygning eller lite tårn på taket av bygning
    Døme
    • takryttar
Artikkelside

ridestøvel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skaftestøvel til å bruke når ein rir
Artikkelside