Avansert søk

21 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

resonnement

substantiv intetkjønn

Uttale

resonemanˊg

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

det å resonnere;
tankegang, slutning
Eksempel
  • et logisk resonnement

logisk

adjektiv

Opphav

fra gresk; jamfør logikk

Betydning og bruk

  1. som gjelder eller hører til faget logikk (1)
    Eksempel
    • en logisk formel
  2. som følger visse krav til klar, følgeriktig tankegang
    Eksempel
    • et logisk resonnement
    • brukt som adverb
      • tenke og argumentere logisk
  3. innlysende, selvsagt
    Eksempel
    • det er nokså logisk at dette førte til konflikt

Faste uttrykk

  • logisk subjekt
    setningsledd som betegner den eller det handlende, men som ikke nødvendigvis er identisk med det grammatiske subjektet

kasuistikk

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; av latin casus ‘forhold, tilfelle’

Betydning og bruk

  1. beskrivelse av ett eller flere enkelttilfeller av en sykdom
    Eksempel
    • kasuistikkene gjennomgås regelmessig ved sykehuset
  2. i etikk og teologi: det å anvende allmenne moralprinsipper på de enkelte konkrete tilfeller
  3. spissfindig resonnement;
    Eksempel
    • han ble overbevist av sin egen kasuistikk

følgestreng

adjektiv

Opphav

jamfør streng (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • et følgestrengt resonnement

følge 3

verb

Opphav

norrønt fylgja; jamfør tysk folgen

Betydning og bruk

  1. fare, gå eller bevege seg sammen med;
    Eksempel
    • følge gjestene til døra;
    • følge strømmen;
    • skal jeg følge deg et stykke?
    • han fulgte etter henne på gata
  2. komme etter (som neste ledd);
    avløse
    Eksempel
    • en vond tid fulgte;
    • brev følger;
    • følge etter en på tronen
  3. dra langsetter
    Eksempel
    • vi fulgte E6 til Oppdal;
    • hunden følger sporene
  4. rette oppmerksomheten mot;
    observere, oppfatte, studere
    Eksempel
    • følge begivenhetene på nært hold;
    • greie å følge et resonnement;
    • følge utviklingen nøye;
    • følge en med øynene
  5. handle i samsvar med;
    rette seg etter;
    Eksempel
    • følge en innskytelse;
    • følge spillereglene;
    • hun følger søsterens eksempel;
    • følge skikk og bruk;
    • du må følge din samvittighet;
    • jeg følger aldri oppskriften slavisk
  6. være resultat eller slutning
    Eksempel
    • av dette følger at utvalget ikke har makt til å gjennomføre endringene
  7. være eller henge sammen med;
    høre til
    Eksempel
    • den juridiske vurderingen følger med som vedlegg;
    • navnet ditt følger deg hele livet;
    • det følger mye ansvar med å bli foreldre
  8. ta regelmessig del i
    Eksempel
    • følge forelesningene;
    • millioner av seere følger realityserien
  9. få faste oppdateringer om eller fra en person, organisasjon eller lignende på sosiale medier
    Eksempel
    • følger du bandet på Twitter?
    • følg oss gjerne på Facebook

Faste uttrykk

  • følge av seg selv
    være selvsagt
  • følge en til graven
    være til stede i ens begravelse
  • følge med
    bli med, holde tritt;
    være oppmerksom;
    passe på
    • følg med nå, så skal jeg vise deg;
    • jeg liker å følge med på hva som skjer i nyhetene;
    • ingen av elevene fulgte med når læreren snakket
  • følge opp
    gå eller arbeide videre med noe mot et mål;
    komplettere, utfylle (innholdet i)
    • forelesningene blir fulgt opp i gruppeundervisningen;
    • følge opp en suksess;
    • følge opp i praksis;
    • følge opp en sak
  • følge på
    holde følge;
    komme etter;
    fortsette
    • kommunen må følge på med mer penger;
    • hold avstand til bilen foran deg og følg på i køen

hardkokt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. om egg: kokt så lenge at plommen har stivnet;
    til forskjell fra bløtkokt
    Eksempel
    • hardkokte egg
  2. ensidig dogmatisk, skjematisk, lite smidig
    Eksempel
    • et hardkokt resonnement;
    • en hardkokt militarist
  3. uten rom for følelser;
    Eksempel
    • en hardkokt kriminalfilm

gyldig

adjektiv

Opphav

av tysk Gülte ‘grunnrente’; beslektet med gjeld (1 og gjelde (1

Betydning og bruk

  1. bindende, som gjelder, gangbar, valid, lovlig
    Eksempel
    • en gyldig avtale;
    • passet er ikke gyldig lenger;
    • billetten er gyldig hele dagen;
    • ha gyldig grunn til forfall
  2. i filosofi: holdbar, analytisk
    Eksempel
    • et gyldig resonnement;
    • en gyldig slutning

sofisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

spissfindig argument eller resonnement, ordkløveri

slutningsrekke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

fullføre

verb

Opphav

etter tysk; av føre (4

Betydning og bruk

gjøre ferdig, gjennomføre
Eksempel
  • fullføre løpet;
  • fullføre en tankegang, et resonnement;
  • fullføre et studium

Nynorskordboka 9 oppslagsord

resonnement

substantiv inkjekjønn

Uttale

resonemanˊg

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

det å resonnere;
tankegang, slutning
Døme
  • eit logisk resonnement

premissleverandør

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person, organisasjon eller liknande som legg premissar for debattar og resonnement

logisk

adjektiv

Opphav

frå gresk; jamfør logikk

Tyding og bruk

  1. som gjeld eller høyrer til faget logikk (1)
    Døme
    • reglane for logiske slutningar
  2. som følgjer visse krav til klar, følgjerett tankegang
    Døme
    • eit logisk resonnement
    • brukt som adverb
      • tenkje logisk
  3. innlysande, sjølvsagd
    Døme
    • det er logisk at den gamle motoren ikkje verkar

Faste uttrykk

  • logisk subjekt
    setningsledd som står for den eller det handlande, men som ikkje treng vere identisk med det grammatiske subjektet

kasuistikk

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; av latin casus ‘høve, tilfelle’

Tyding og bruk

  1. skildring av eit eller fleire einskilde sjukdomstilfelle
    Døme
    • legen har skrive ein utførleg kasuistikk
  2. i etikk og teologi: det å løyse vanskelege einskilde spørsmål ut frå allmenne moralreglar
  3. spissfindig resonnement;
    Døme
    • ho vart ikkje overbevist av kasuistikken hans

gyldig

adjektiv

Opphav

av tysk Gülte ‘grunnrente’; samanheng med gjeld (1 og gjelde (1

Tyding og bruk

  1. som gjeld, gjeldande, gangbar, valid, lovleg, godtakande
    Døme
    • gyldig avtale;
    • gyldig vedtak;
    • gyldig pengesetel;
    • gyldig pass;
    • gyldig forfall;
    • gyldig grunn
  2. i filosofi: haldbar (2), analytisk
    Døme
    • gyldig resonnement

tankeføring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • konsekvent tankeføring

sofisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

medviten feilslutning;
spissfindig argument eller resonnement;

slutningrekke, slutningsrekkje

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

deduktiv

adjektiv

Tyding og bruk

utleiande ved deduksjon, som går frå det allmenne til det einskilde;
til skilnad frå induktiv
Døme
  • deduktiv metode;
  • deduktive resonnement