Bokmålsordboka
kasuistikk
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kasuistikk | kasuistikken | kasuistikker | kasuistikkene |
Opphav
fra fransk; av latin casus ‘forhold, tilfelle’Betydning og bruk
- beskrivelse av ett eller flere enkelttilfeller av en sykdom
Eksempel
- kasuistikkene gjennomgås regelmessig ved sykehuset
- i etikk og teologi: det å anvende allmenne moralprinsipper på de enkelte konkrete tilfeller
- spissfindig resonnement;
Eksempel
- han ble overbevist av sin egen kasuistikk