Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

raspe 2

raspa

verb

Tyding og bruk

  1. bruke rasp, rivjern eller liknande reiskap;
    Døme
    • raspe poteter
  2. nappe (til seg), rive
    Døme
    • kua raspar gras;
    • raspe lauv;
    • raspe med seg noko
Artikkelside

rasp 2, raspe 1

substantiv hankjønn

Opphav

truleg same opphav som rasp (1

Tyding og bruk

i hase- og framkneleddbøygen hos hest: utslett av tørre skurver og valkar med tverrgåande sprunger; jamfør mugg (1
Artikkelside

rive 3

riva

verb

Opphav

norrønt rífa og hrífa

Tyding og bruk

  1. slite i to eller fleire bitar, flerre, spjerre, flengje
    Døme
    • rive sund;
    • hunden reiv sauen i hel;
    • rive seg opp på piggtråden;
    • rive opp eit sår – òg overf: rippe opp i
    • i perfektum partisipp:
  2. gni (sund);
    knuse til smular
    Døme
    • rive ost, brød
  3. Døme
    • gikta reiv og sleit i kroppen;
    • lukta reiv i nasen;
    • brennevinet reiv i halsen
  4. rykkje, slite (av garde)
    Døme
    • rive seg i håret;
    • rive av seg kleda;
    • elva reiv med seg brua;
    • pesten reiv med seg tusenvis;
    • billettane vart rivne bort – vart utselde i ein fart;
    • ho vart riven bort – døydde brått og uventa;
    • rive ein over ende
  6. bryte ned, rasere, jamne med jorda
    Døme
    • rive eit hus;
    • rive ned og øydeleggje
  7. velte, dytte ned
    Døme
    • rive eit hinder;
    • høgdehopparen reiv i første forsøk

Faste uttrykk

  • få riven pels
    kome uheldig frå noko
  • rive frå seg
    gjere seg fort ferdig
  • rive i seg
    ete grådig
  • rive kjeft
    krangle, skjelle (for moro skuld), skråle
  • rive or seg
    fortelje (til dømes ein vits) på ståande fot
  • rive seg laus
    òg overf: frigjere seg frå; jamfør lausriven
  • rive til seg
    rafse, grafse
  • rive til seg
    skaffe seg (noko), leggje (noko) under seg
  • riven med
    oppglødd, ivrig
Artikkelside

rivjarn, rivjern

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. kjøkenreiskap til å raspe grønsaker og liknande med
  2. drivande kvinne eller mann;
    person som er tungerapp og kvass i replikken
    Døme
    • vere eit rivjarn til å arbeide;
    • eit rivjarn av ei kjerring
Artikkelside

rispe 3

rispa

verb

Opphav

norrønt rispa

Tyding og bruk

  1. streke med noko kvast;
    lage risp (1), rift;
    Døme
    • rispe i bordplata med ein kniv
  2. Døme
    • rispe lauv, skjel
Artikkelside

rasp 3

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å raspe (ein einskild gong);
    raspande lyd
  2. det som kjem fram ved rasping
    Døme
    • rasp av potet, gulrot
  3. skjel, reist på fisk
Artikkelside