Avansert søk

329 treff

Bokmålsordboka 327 oppslagsord

preget, prega

adjektiv

Betydning og bruk

som er tydelig merket av noe
Eksempel
  • en preget og meget skuffet mann

prege

verb

Opphav

fra tysk; beslektet med brekke (2

Betydning og bruk

  1. sette sitt preg på;
    forme;
    jamfør preget
    Eksempel
    • være med og prege arbeidsmiljøet;
    • ansiktet var preget av motgang og slit
  2. Eksempel
    • prege mynter

preg

substantiv intetkjønn

Opphav

av prege

Betydning og bruk

  1. framtredende form, utseende, egenart eller karakter
    Eksempel
    • sette sitt preg på noe
  2. mønster som er stemplet inn på mynt eller lignende

Faste uttrykk

  • bære preg av
    vitne om
    • talen bar preg av engasjement

resignert

adjektiv

Opphav

av resignere (1

Betydning og bruk

som er preget av resignasjon;
oppgitt
Eksempel
  • få et resignert uttrykk i ansiktet
  • brukt som adverb:
    • hun trekker resignert på skuldrene

brutalisme

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk béton brut ‘rå betong’

Betydning og bruk

stilart i arkitektur preget av store flater i betong

brun

adjektiv

Opphav

norrønt brúnn; beslektet med brenne (2

Betydning og bruk

  1. som har en farge som jord (og som er en blanding av svart, rødt og gult)
    Eksempel
    • brun saus;
    • ha brunt hår og brune øyne;
    • være ute i sola for å bli brun
  2. preget av nazistisk ideologi;
    jamfør brunskjorte

Faste uttrykk

  • brun kafé
    kafé med tradisjonelt interiør, særlig besøkt av stamgjester

broderlig

adjektiv

Opphav

norrønt bróðurligr

Betydning og bruk

preget av den samme vennlige og omsorgsfulle atferd som det bør være mellom brødre
Eksempel
  • et vennskapelig og broderlig forhold

Faste uttrykk

  • dele broderlig
    dele likt (som brødre bør)
    • dele broderlig på æren

brennende

adjektiv

Opphav

av brenne (1

Betydning og bruk

  1. som brenner
    Eksempel
    • et brennende hus;
    • et brennende stearinlys;
    • beskytte seg mot den brennende sola
    • brukt som adverb:
      • brennende varmt vann;
      • med brennende het panne
  2. preget av sterke følelser;
    glødende;
    intens
    Eksempel
    • brennende hat;
    • brennende engasjement;
    • brennende interesse;
    • ha et brennende ønske om å hjelpe;
    • hun har et brennende hjerte for bydelen sin
    • brukt som adverb:
      • være brennende engasjert;
      • hun var brennende opptatt av miljøvern
  3. svært viktig;
    maktpåliggende, presserende
    Eksempel
    • et brennende spørsmål;
    • diskutere brennende saker
    • brukt som adverb:
      • et brennende aktuelt tema
  4. brukt forsterkende: svært stor, sterk
    Eksempel
    • i en brennende fart
    • brukt som adverb: svært, veldig;
      jamfør brenn- (2)
      • brennende fort

brennhet, brennheit

adjektiv

Betydning og bruk

  1. svært het (1);
    jamfør brenn- (1)
    Eksempel
    • en brennhet potet;
    • brennhet sand
  2. i overført betydning: preget av voldsom intensitet, konflikt eller uro;
    Eksempel
    • et brennhett tema;
    • et brennhett boligmarked;
    • et brennhett navn i britisk presse

oppløse, oppløyse

verb

Betydning og bruk

  1. få et stoff til å blande seg med et annet stoff, særlig en væske, slik at det blir en ensartet blanding;
    Eksempel
    • oppløse sukker i vann;
    • pulveret ble oppløst i vann;
    • sukkerbiten oppløste seg i tevannet
  2. få til å skille seg i mindre bestanddeler;
    Eksempel
    • forsamlingen skal oppløses i grupper
  3. sette ut av kraft, gjøre slutt på;
    Eksempel
    • oppløse Stortinget;
    • unionen ble oppløst;
    • oppløse et ekteskap
  4. gi fri fra militærtjeneste;
    Eksempel
    • kapteinene oppløste avdelingen
  5. brytes ned, gå i forråtnelse;
    Eksempel
    • liket var sterkt oppløst
  6. forsvinne litt og litt;
    Eksempel
    • hun fryktet at kjærligheten deres skulle oppløse seg og forsvinne for alltid

Faste uttrykk

  • oppløse et tall i sine enkelte faktorer
    skrive i produktform
    • tallet 16 oppløst i sine enkelte faktorer blir: 2 x 2 x 3
  • være oppløst i tårer
    preget av langvarig gråt;
    være forgrått
    • barnet var fullstendig oppløst i tårer

Nynorskordboka 2 oppslagsord

preg

substantiv inkjekjønn

Opphav

av prege

Tyding og bruk

  1. særmerkt form, utsjånad, eigenskap eller karakter
    Døme
    • setje sitt preg på noko
  2. mønster som er stempla inn på mynt eller liknande

Faste uttrykk

  • bere preg av
    vitne om
    • budsjettet ber preg av små inntekter

tidlaus 2

adjektiv

Opphav

i tyding 3 etter engelsk timeless

Tyding og bruk

  1. som manglar tidspreg, som hender eller gjeld alltid
    Døme
    • eit tidlaust spørsmål, kunstverk;
    • tidlaus mote
  2. som tida ikkje har sett preget sitt på
    Døme
    • ho har eit tidlaust andlet
  3. i språkvitskap: t-t presens presens brukt om det som hender til kvar tid eller brukt utan tidsreferanse
  4. stundlaus, annsam, travelt oppteken