Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
19 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

pianist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

pianospiller

Faste uttrykk

  • ikke skyte på pianisten
    ikke kritisere den som bare utfører ordre
Artikkelside

-ist

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin -ista; fra gresk -istes

Betydning og bruk

  1. suffiks brukt til å danne substantiv som betegner person med en viss opptreden, karakter eller tilbøyelighet;
    i ord som egoist, morfinist og pessimist
  2. suffiks brukt til å danne substantiv som betegner tilhenger av doktrine, oppfatning;
    i ord som ateist, fascist og pasifist
  3. suffiks brukt til å danne substantiv som betegner person som utøver vitenskap, yrke, kunst, hobby, handling eller lignende;
Artikkelside

klaverkonsert

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. musikkverk med klaver som soloinstrument
  2. konsert (1) gitt av pianist
Artikkelside

konsertpianist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

pianist som gir konserter med klassisk musikk
Artikkelside

fabelaktig

adjektiv

Betydning og bruk

utrolig god;
Eksempel
  • det var en fabelaktig prestasjon;
  • en fabelaktig pianist
  • brukt som adverb
    • det var fabelaktig håndtert;
    • hun er fabelaktig god
Artikkelside

ikke skyte på pianisten

Betydning og bruk

ikke kritisere den som bare utfører ordre;
Artikkelside

førsteklasses

adjektiv

Betydning og bruk

av beste slag, fremragende
Eksempel
  • bruke råvarer av førsteklasses kvalitet;
  • en førsteklasses pianist
Artikkelside

skyte

verb

Opphav

norrønt skjóta, egentlig ‘sette i rask bevegelse’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • skyte inn penger – betale inn;
    • skyte inn en bemerkning – føye, smette inn;
    • skyte slåa for døra;
    • skyte ut båten
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
  2. Eksempel
    • skyte fram brystet
    • strekke i været
      • katta skyter rygg
    • stikke (2, 4)
      • et nes skyter ut i vannet;
      • fjelltoppen skjøt i været foran oss
    • strekke, sende ut
      • hennes øyne skjøt lyn;
      • fjordene skyter sine armer inn i landet
  3. Eksempel
    • skyte fart – (begynne å) gjøre god fart;
    • skyte fram som en kule;
    • skyte forbi i stor fart
    • stige (2
      • et håp skjøt opp i meg;
      • rødmen skjøt opp i ansiktet
    • refleksivt:
  4. sende av sted, avfyre skudd
    Eksempel
    • skyt ikke på pianisten – se pianist;
    • de ble skutt ned og drept;
    • skyte mål i ballspill;
    • skyte (på) blink;
    • skyte med skarpt;
    • skyte skudd på skudd;
    • skyte en pil etter en
    • refleksivt:
  5. Eksempel
    • skyte noen utescener til en film
  6. Eksempel
    • skyte bort en fjellknaus
  7. drive fram, sette
    Eksempel
    • skyte knopper, nye skudd
    • sette skudd, spire
      • åkeren har skutt
    • vokse (2
      • skal si han skyter i været

Faste uttrykk

  • helt skutt
    segneferdig av tretthet
  • skutt sats
    i typografi: sats med forstørret linjeavstand
  • skyte fra hofta
    • skyte raskt mens en støtter et håndvåpen mot hofta
      • i westernfilmer skytes det friskt fra hofta
    • kommentere uten å tenke seg om;
      tippe (4, 1), prøve seg
      • mange skyter fra hofta i mangel på gode argumenter
  • skyte fra seg
    vise (noe) fra seg
  • skyte fram
    skyve bakover i tid;
    framskyte
  • skyte hjertet opp i livet
    ta mot til seg
  • skyte over målet
    bruke for sterke virkemidler og derfor mislykkes;
    overdrive
  • skyte på
    også: utsette for kritikk
  • skyte sammen
    samle sammen
  • skyte seg inn under
    dekke seg bak
  • skyte seg
    drepe seg med skytevåpen
  • skyte til
    legge til
  • skyte ut
    utsette; også: vrake
Artikkelside

øve

verb

Opphav

lavtysk oven; samme opprinnelse som tysk üben

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en god pianist må øve flere timer daglig
    • ofte refleksivt:
      • øve seg på ski;
      • øve seg i noe;
      • øve inn en ny sang, et nytt teaterstykke;
      • øve opp igjen beinet etter skaden;
      • øve seg opp til å bli blant de beste
  2. jamfør gjøre (2)
    Eksempel
    • øve gode gjerninger;
    • øve vold;
    • øve innflytelse på en;
    • øve urett mot en
Artikkelside

pianokonsert

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. komposisjon for pianosolo og orkester
  2. konsert gitt av pianist
Artikkelside

Nynorskordboka 9 oppslagsord

rapid

adjektiv

Tyding og bruk

rask, snøgg
Døme
  • ein pianist med rapid teknikk
Artikkelside

god

adjektiv

Opphav

norrønt góðr; jamfør betre (1 og best (2

Tyding og bruk

  1. av høg kvalitet;
    bra, fin, framifrå;
    tilfredsstillande, gagnleg, tenleg
    Døme
    • eit godt hus;
    • gode vegar;
    • lese gode bøker;
    • ynskje seg godt vêr;
    • ha god helse;
    • få ein god idé;
    • ha godt samvit;
    • med godt humør;
    • gjere ein god handel;
    • det var eit godt hopp;
    • ein god prestasjon;
    • det er gode tider for bransjen;
    • i gode, gamle dagar;
    • kva er det godt for?
    • den er god!
    • brukt som adverb
      • gjere så godt ein kan;
      • kome godt overeins;
      • det er godt gjort å …;
      • syngje godt;
      • snakke godt for seg;
      • kjem du? Godt!
  2. om person: dugande, dyktig, flink
    Døme
    • ein god pianist;
    • ein god lærar;
    • vere god i fransk;
    • ho var god på skeiser;
    • han er god til å teikne
  3. om person eller kroppsfunksjon: frisk, bra (2)
    Døme
    • eg er ikkje god i magen;
    • bli god att i foten
  4. som gjev velvære;
    som ein nyt;
    velsmakande, velluktande;
    behageleg
    Døme
    • ete god mat;
    • drikke god vin;
    • sitje i ein god stol;
    • det er godt og varmt inne
    • brukt som adverb
      • det luktar godt;
      • sitje godt;
      • ha det godt;
      • dei levde godt;
      • det gjer meg godt å høyre det
  5. stor, romsleg;
    Døme
    • ha god plass;
    • ha god tid;
    • ha god råd;
    • ein god slump pengar;
    • det var godt om plass på stranda;
    • få god hjelp av nokon;
    • ei god mil opp i dalen
  6. brukt som adverb: i høg grad
    Døme
    • bli godt sliten
  7. Døme
    • det er ikkje så godt å vite;
    • han er ikkje god å tukte
  8. Døme
    • vere i sin gode rett;
    • ha gode grunnar for noko;
    • ha god von
  9. Døme
    • godt folk;
    • alle gode krefter
  10. med moralsk ynskverdige eigenskapar;
    som vil eller gjer det rette;
    rettferdig, edel;
    snill, venleg, velgjerande
    Døme
    • eit godt menneske;
    • Gud er god;
    • vere snill og god;
    • vere god mot nokon;
    • gode gjerningar
    • brukt som adverb
      • tru godt om nokon
    • brukt som substantiv
      • gjere det gode;
      • ta nokon med det gode;
      • striden mellom det gode og det vonde
  11. brukt i utrop
    Døme
    • gode Gud!
  12. brukt som adverb: vel (2, 8), gjerne (2, 3)
    Døme
    • det går godt an;
    • det kan godt hende;
    • det veit du godt;
    • du kan godt få bli med;
    • ein kan ikkje godt lyge heller
  13. brukt i helsing eller ynske;
    Døme
    • god jul!
    • god sommar!

Faste uttrykk

  • ein god del
    nokså mange eller mykje
  • finne for godt
    avgjere etter eige skjøn
    • eg kjem dersom eg finn det for godt
  • for godt
    for alvor;
    for alltid
    • han forlét landet for godt
  • gje ein god dag i
    ikkje bry seg om;
    gje blaffen i
    • han gav ein god dag i arbeidet sitt
  • gjere det godt
    lukkast i det ein gjer
    • gjere det godt på skulen;
    • ei verksemd som gjer det godt økonomisk
  • gjere noko godt att
    skape forsoning etter usemje, urett eller krenking
  • gjere seg godt av
    ha nytte eller glede av
    • gjere seg godt av maten
  • gjere seg til gode
    godgjere seg
  • godt og vel
    litt over
    • eit underskot på godt og vel 13 millionar;
    • for godt og vel eit halvt år sidan
  • gå god for
    garantere;
    stå inne for
  • ha godt av
    • ha nytte av
      • ho vil ha godt av å kome seg litt bort
    • vere til pass for
      • dei fekk kjeft, men det hadde dei berre godt av
  • ha noko til gode
    ha noko uteståande;
    ha noko (positivt) i vente
    • ha pengar til gode;
    • laget har til gode å vinne ein kamp
  • kome godt med
    vere nyttig å ha
    • pengane vil kome godt med
  • kome nokon til gode
    bli til gagn for nokon
    • tiltak som kom industrien til gode
  • kort og godt
    stutt sagt;
    rett og slett
    • det var kort og godt eit hendeleg uhell
  • like godt
    brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like godt som eit anna;
    like gjerne
    • du kan like godt gje opp
  • seie noko til godt
    i spørsmål: fortelje noko;
    ha noko å seie
    • kva seier han til godt?
  • sitje godt i det
    ha god økonomi
  • sjå godt ut
    sjå sunn og frisk ut
  • ta seg godt ut
    sjå pen og velstelt ut
  • ver så god
    • brukt når ein gjev noko til nokon, oppmodar til å forsyne seg med mat eller liknande
      • ver så god og et;
      • eg har ei gåve til deg. Ver så god
    • brukt for å seie at ein har vorte tvinga til noko
      • vi måtte ver så god sitje, elles vart det ikkje mat
  • vere god for
    disponere noko som svarer til
    • ho er god for minst ti millionar
  • vere like gode
    ha like stor skyld
Artikkelside

klaverkonsert

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. musikkverk med klaver som soloinstrument
  2. konsert (1) som ein pianist held
Artikkelside

konsertpianist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

pianist som gjev konsertar med klassisk musikk
Artikkelside

heime 2

adverb

Opphav

norrønt heima

Tyding og bruk

  1. i heimen;
    på heimstaden;
    der ein bur
    Døme
    • halde seg heime;
    • bu heime hos foreldra;
    • i går var eg heime heile dagen;
    • borte bra, men heime best
  2. i heimlandet
    Døme
    • han var heime ein snartur frå USA sist sommar;
    • ho har slått gjennom som pianist både ute og her heime

Faste uttrykk

  • høyre heime
    • ha opphavet sitt eller heimstaden sin
      • deltakarane høyrer heime i Fyresdal
    • ha plassen sin;
      passe inn
      • låta høyrer heime i rocken;
      • det høyrer ingen stad heime
  • kjenne seg heime
    • finne seg vel til rette
    • ha full innsikt i noko;
      kjenne at ein rår fullt ut med noko
      • kjenne seg heime i det engelske språket
  • treffe nokon heime
    falle i smak hos nokon
    • teatret trefte folk heime denne gongen òg
  • vere heime i
    ha full innsikt i;
    kjenne at ein rår fullt ut med noko
    • ho var vel heime i filosofien
Artikkelside

eminent

adjektiv

Opphav

av latin presens partisipp av eminere ‘stå fram’

Tyding og bruk

eksepsjonelt god;
Døme
  • ein eminent pianist;
  • ha ein eminent teknikk;
  • ho viste seg som ein eminent fotballspelar
Artikkelside

øve

øva

verb

Opphav

av lågtysk oven; same opphav som tysk üben

Tyding og bruk

  1. innarbeide og tilpasse organismen til dei spesielle rørslene som går inn i ein arbeidsmetode, og å auke eller halde ved lag tempoet i desse rørslene;
    gjere dugande ved stadig bruk eller oppattaking av det som skal lærast;
    lære opp, trene
    Døme
    • ein god pianist må øve fleire timar dagleg
    • ofte refleksivt:
      • øve seg på fiolinen;
      • øve seg i boksing
    • ofte i uttrykk med adverb:
      • øve inn ein ny song, eit nytt teaterstykke;
      • øve opp organa i kroppen;
      • øve seg opp til å bli blant dei beste
  2. Døme
    • øve dåd, bragd, manndomsverk
    • gjere seg skuldig i
      • øve urett
    • bruke
      • øve vald mot nokon
    • få i stand, skape
      • øve uvenskap
    • la kome til uttrykk, leggje for dagen, utfalde;
      skape
      • øve (sjølv)kritikk;
      • øve påtrykk på nokon;
      • øve press;
      • øve innverknad på noko(n);
      • øve påverknad over nokon;
      • øve kontroll
Artikkelside

pianokonsert

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. komposisjon for piano(solo) og orkester
  2. konsert gjeven av pianist
Artikkelside

flygel 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk ‘veng’

Tyding og bruk

stort, vengeforma klaverinstrument med liggjande strenger
Døme
  • spele flygel;
  • ein kjend pianist sette seg ved flygelet
Artikkelside