Avansert søk

27 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

opponere

verb

Opphav

fra latin ‘sette opp imot’

Betydning og bruk

  1. si imot, komme med innvendinger
    Eksempel
    • opponere mot et synspunkt;
    • hun opponerer alltid
  2. opptre som opponent ved doktordisputas
    Eksempel
    • de som ønsker å opponere fra auditoriet, må gi melding om dette til disputasens leder

Faste uttrykk

  • opponere ex auditorio
    opponere ved doktordisputas uten å være oppnevnt som opponent

opponent ex officio

Betydning og bruk

person som er oppnevnt av universitetet til å opptre som kritiker av doktoravhandling ved en doktordisputas;
jamfør opponere (2);

opponent ex auditorio

Betydning og bruk

person som opponerer fra tilhørerplass;
jamfør opponere (2);

opposisjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; av opponere

Betydning og bruk

  1. det å opponere;
    Eksempel
    • medlemmene var i opposisjon til styret
  2. politisk gruppering, særlig i en nasjonalforsamling, som står i motsetning til regjeringen
    Eksempel
    • NN er leder for opposisjonen
  3. i astronomi: det forhold at to himmellegemer står på nøyaktig motsatt side av jorden

opponent

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; av opponere

Betydning og bruk

  1. person som kommer med innvendinger;
    motstander (i diskusjon)
  2. person som ved en doktordisputas går kritisk gjennom doktorandens avhandling
    Eksempel
    • første og andre opponent i disputasen

Faste uttrykk

  • opponent ex auditorio
    person som opponerer fra tilhørerplass;
    jamfør opponere (2)
  • opponent ex officio
    person som er oppnevnt av universitetet til å opptre som kritiker av doktoravhandling ved en doktordisputas;
    jamfør opponere (2)

ta til motmæle

Betydning og bruk

protestere, opponere;

motmæle

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør mæle (2

Betydning og bruk

ytring mot noe;
innvending, motsigelse (1)
Eksempel
  • ikke godta noe uten motmæle

Faste uttrykk

  • ta til motmæle
    protestere, opponere

motsette seg

Betydning og bruk

sette seg imot;
prøve å hindre;
opponere mot;
Eksempel
  • han motsatte seg fengsling

motsi

verb

Betydning og bruk

si imot, innvende mot, opponere mot
Eksempel
  • motsi seg selv;
  • bli motsagt

motsette

verb

Faste uttrykk

  • motsette seg
    sette seg imot;
    prøve å hindre;
    opponere mot
    • han motsatte seg fengsling

Nynorskordboka 14 oppslagsord

opponere

opponera

verb

Opphav

frå latin ‘setje opp imot’

Tyding og bruk

  1. seie imot, ta til motmæle, kome med motlegg eller innvendingar
    Døme
    • opponere mot alt og alle

Faste uttrykk

  • opponere ex auditorio
    opponere frå auditoriet

opponent ex auditorio

Tyding og bruk

person som opponerer frå tilhøyrarplass;
jamfør opponere (2);
Sjå: opponent

opposisjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; av opponere

Tyding og bruk

  1. det å opponere;
    Døme
    • bli møtt med opposisjon frå dei tilsette;
    • vere i opposisjon til leiinga;
    • doktoranden greidde seg bra mot opposisjonen han fekk;
    • regjeringskoalisjonen sprakk og måtte gå i opposisjon
  2. politisk gruppering, særleg i ei nasjonalforsamling, som står i motsetnad til regjeringa
    Døme
    • ho er leiar for opposisjonen
  3. i astronomi: stode der to himmellekamar står beint motsett kvarandre på himmelen

opponere ex auditorio

Tyding og bruk

opponere frå auditoriet;
Sjå: opponere

opponent ex officio

Tyding og bruk

person som er oppnemnd av universitetet til å ta rolla som kritikar av doktoravhandling ved ein doktordisputas;
jamfør opponere (2);
Sjå: opponent

opponent

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; av opponere

Tyding og bruk

  1. person som kjem med innvendingar;
    motstandar (i ordskifte)
  2. person som ved ein doktordisputas går kritisk igjennom avhandlinga til doktoranden
    Døme
    • første og andre opponent i disputasen

Faste uttrykk

  • opponent ex auditorio
    person som opponerer frå tilhøyrarplass;
    jamfør opponere (2)
  • opponent ex officio
    person som er oppnemnd av universitetet til å ta rolla som kritikar av doktoravhandling ved ein doktordisputas;
    jamfør opponere (2)

motsetje seg

Tyding og bruk

setje seg imot;
prøve å hindre;
opponere mot;
Sjå: motsetje
Døme
  • dei motsette seg presset frå omverda

ta til motmæle

Tyding og bruk

protestere, opponere;
Sjå: motmæle

motsetje, motsette

motsetja, motsetta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Faste uttrykk

  • motsetje seg
    setje seg imot;
    prøve å hindre;
    opponere mot
    • dei motsette seg presset frå omverda

motseie

motseia

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

seie imot, innvende mot, opponere mot
Døme
  • motseie seg sjølv;
  • bli motsagd