Nynorskordboka
motseie
motseia
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å motseiaå motseie | motseier | motsa | har motsagt | motsei! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| motsagd + substantiv | motsagt + substantiv | den/det motsagde + substantiv | motsagde + substantiv | motseiande |
Tyding og bruk
seie imot, innvende mot, opponere mot
Døme
- motseie seg sjølv;
- bli motsagd