Bokmålsordboka
opponent
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en opponent | opponenten | opponenter | opponentene |
Opphav
fra latin; av opponereBetydning og bruk
- person som kommer med innvendinger;motstander (i diskusjon)
- person som ved en doktordisputas går kritisk gjennom doktorandens avhandling
Eksempel
- første og andre opponent i disputasen
Faste uttrykk
- opponent ex auditorioperson som opponerer fra tilhørerplass;
jamfør opponere (2) - opponent ex officioperson som er oppnevnt av universitetet til å opptre som kritiker av doktoravhandling ved en doktordisputas;
jamfør opponere (2)