Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
10 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

natt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt nátt eller nótt

Betydning og bruk

  1. del av døgnet da det er mørkt
    Eksempel
    • natta faller på;
    • klokka tre i natt;
    • de er så forskjellige som natt og dag;
    • natt til fredag skal det bli varmt;
    • om natta må lillebror ofte tisse;
    • midt på svarte natta skjedde det
  2. brukt i hilsen før leggetid
    Eksempel
    • god natt!
    • si god natt, og så må du legge deg
  3. arbeidstid om natta
    Eksempel
    • han skal jobbe natt den neste uka

Faste uttrykk

  • bort i/borti natta
    meningsløst, helt galt, absurd
  • gjøre natt til dag
    arbeide eller være oppe om natta
  • i natt
    nå i natt, natt til i dag eller natt til i morgen
  • natt og dag
    døgnet rundt; hele tiden
  • natters tider
    om natta
  • over natta
    • hele natta
      • la deigen stå i kjøleskapet over natta
    • plutselig, uten videre
      • konserten gjorde dem berømt over natta;
      • bransjen lar seg ikke endre sånn over natta
  • til natta
    førstkommende natt
    • til natta skal vi fly til Marokko
  • ved natt
    om natta, ved nattestid
    • oppleve storbyen ved natt
Artikkelside

nett 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt net, opprinnelig ‘noe som er knyttet’; beslektet med not (1

Betydning og bruk

  1. flettverk av snorer, tråder eller lignende
    Eksempel
    • sette ballen i nettet
  2. Eksempel
    • ta fisk på nett
  3. myk veske til å frakte noe i
  4. i overført betydning: felle (1, 3)
    Eksempel
    • nettet snørte seg sammen om den mistenkte;
    • han viklet seg inn i et nett av selvmotsigelser
  5. system av forbindelseslinjer
    Eksempel
    • bygge opp et nett av forhandlere
  6. Eksempel
    • søke informasjon på nettet
Artikkelside

julerei

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i folketro: følge av overnaturlige vesener som rir omkring om nettene før og i jula og gjør skade;
Artikkelside

spøke

verb

Opphav

fra lavtysk; av spøk

Betydning og bruk

  1. opptre som spøkelse, gå igjen
    Eksempel
    • det skulle spøke der i huset;
    • den døde spøker der om nettene
    • være til stede, dukke opp
      • noe spøker i tankene
    • se stygt ut
      • det begynner å spøke for kornhøsten i år
  2. Eksempel
    • de spøkte og lo;
    • ikke være (til) å spøke med – ikke være god å komme ut for
Artikkelside

frostnatt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. natt med frost (1)
    Eksempel
    • høstens første frostnatt
  2. i bestemt form flertall: de første nettene etter barsok;
    jamfør jernnatt
    Eksempel
    • fjorten dager før frostnettene
Artikkelside

Nynorskordboka 5 oppslagsord

natt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt nátt eller nótt

Tyding og bruk

  1. del av døgnet da det er mørkt
    Døme
    • klokka tre i natt;
    • dei er så ulike som natt og dag;
    • natt til fredag skal det snø;
    • om natta vaknar ofte litlebror;
    • midt på svarte natta hende det
  2. brukt i helsing før leggjetid
    Døme
    • god natt!
    • sei god natt, og så kan du leggje deg
  3. arbeidstid om natta
    Døme
    • ho jobbar mest natt eller kveldsskift

Faste uttrykk

  • bort i/borti natta
    meiningslaust, heilt gale, absurd
  • gjere natt til dag
    arbeide eller vere oppe om natta
  • i natt
    no i natt, natt til i dag, natt til i morgon
  • natt og dag
    døgnet rundt; heile tida
  • nattars tider
    om natta
  • over natta
    • heile natta
      • la deigen stå i kjøleskapet over natta
    • brått, utan vidare
      • artisten vart berømt over natta;
      • ei slik endring skjer ikkje over natta
  • til/åt natta
    natta som kjem
    • vi reiser med tog til natta
  • ved natt
    om natta, ved nattetid
    • dei ville oppleve Paris ved natt
Artikkelside

julerei, jolerei

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i folketru: følgje av vette som rir ikring i nettene føre og i jula og gjer skade;
Artikkelside

galen

adjektiv

Opphav

norrønt galinn, opphavleg ‘fortrolla’; opphavleg perfektum partisipp av gale

Tyding og bruk

  1. som er frå vitet, frå seg sjølv
    Døme
    • eg trur eg blir galen av dette bråket;
    • mannen må jo vere sprøyte galen;
    • te seg som galne
  2. styrlaus (2), vill (4), laussleppt;
    sinna
    Døme
    • galne påfunn;
    • vere ung og galen;
    • bli galen på ein for noko;
    • full og galen
  3. svært ihuga, huga eller hugteken;
    vill etter
    Døme
    • ho er heilt galen etter han;
    • han er galen etter å spele fotball;
    • vere galen etter søtt
  4. Døme
    • kua er galen
  5. ikkje korrekt;
    Døme
    • ta galen lei;
    • rette og galne svar;
    • riv ruskande galne opplysningar;
    • det er noko gale med motoren
    • brukt som adverb
      • klokka går gale;
      • dei fór gale i denne saka
  6. ikkje bra;
    Døme
    • det er noko gale fatt;
    • det er for gale at han aldri skulle gifte seg;
    • gå frå gale til verre;
    • det heldt på å gå gale på køyreturen;
    • det er så gale med meg no at eg søv ikkje om nettene
  7. ulovleg, moralsk klanderverdig
    Døme
    • det er gale å lyge;
    • dette er gale av deg;
    • kome på galne vegar;
    • kva har eg eigenleg gjort deg gale?

Faste uttrykk

  • aldri så gale at det ikkje er godt for noko
    ei hending som berre ser uheldig ut, kan likevel føre med seg noko positivt
Artikkelside

spøke, spøkje

spøka, spøkja

verb

Opphav

frå lågtysk; av spøk

Tyding og bruk

  1. syne seg som spøkjelse;
    gå att;
    Døme
    • det skal spøke der i huset;
    • den døde spøker der om nettene
    • sjå stygt ut
      • det spøker for kornhausten
    • vere til stades;
      dukke opp
      • noko spøker i tankane
  2. drive med spøk;
    Døme
    • dei spøkte og lo

Faste uttrykk

  • ikkje til å spøke med
    ikkje god å kome ut for
  • spøker for
    vere fare for
Artikkelside

frostnatt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. i bunden form fleirtal: dei første nettene etter barsok;
    jamfør jernnatt
  2. natt med frost (1)
    Døme
    • snitt rosene før frostnatta tek dei
Artikkelside