Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
59
oppslagsord
marke
marka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
marka
;
av
mark
(
5
V)
Tyding og bruk
merke (seg)
;
leggje merke til
;
akte
(1)
,
anse
(1)
Døme
marke på noko
;
det er ikkje til å marke på det han seier
Artikkelside
mark
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mǫrk
‘skog’, opphavleg ‘grense(land)'
,
samanheng
med
mark
(
2
II)
;
jamfør
marg
og
margin
Tyding og bruk
utmark
, oftast med skog
Døme
gå tur i marka
;
dei er i marka og høgg ved
som etterledd i ord som
bymark
jaktmark
villmark
grasgrodd område der det ikkje finst hus, vegar eller liknande
;
terreng
(1)
Døme
rusle i skog og mark
som etterledd i ord som
grasmark
innmark
lyngmark
dyrka grunn
;
eng
,
jordstykke
Døme
arbeide ute på markene
jordoverflate
;
bakke
(
3
III
, 2)
Døme
sitje på marka
;
det er tele i marka
slagmark
,
felt
(
2
II)
verkefelt
som etterledd i ord som
misjonsmark
Faste uttrykk
føre i marka
leggje fram, framføre
;
argumentere
dei har ført mange argument i marka
i marka
på sjølve staden
;
utandørs
;
i felten
gjere studium i marka
slå av marka
vinne over nokon
upløgd mark
område som ikkje er utforska
på dette fagområdet er det framleis mykje upløgd mark
Artikkelside
mark
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mǫrk
,
samanheng
med
mark
(
1
I)
;
mark
(
5
V)
og
merke
(
1
I)
opphavleg ‘merkestrek på ein bismar’
Tyding og bruk
måleining for vekt som svarer til
¼
kilogram
Døme
ei mark kaffi
;
barnet vog 13 merker ved fødselen
Artikkelside
mark
3
III
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
mark
(
2
II)
Tyding og bruk
gammal norsk mynteining
tidlegare mynteining i Tyskland og Finland
Døme
1 tysk
mark
= 100 pfennig
;
finske mark
skyldmark
Døme
3 mark skyld
Artikkelside
mark
5
V
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mark
,
samanheng
med
mark
(
1
I)
;
mark
(
2
II)
og
merke
(
1
I)
Tyding og bruk
merke
(
1
I)
,
kjennemerke
;
teikn
Døme
eit godt, dårleg mark
;
leggje, ta mark på
–
leggje merke til
;
det er ikkje mark på det
–
det er usikkert, ikkje noko å rette seg etter
Artikkelside
opptrakka
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
tillaga med trakking
Døme
følgje ei opptrakka løype
øydelagd av trakking
Døme
marka vart heilt opptrakka av kyrne
i overført tyding: som andre har gjort før
Døme
halde seg til opptrakka vegar i faget
Artikkelside
i marka
Tyding og bruk
på sjølve staden
;
utandørs
;
i felten
;
Sjå:
mark
Døme
gjere studium i marka
Artikkelside
føre i marka
Tyding og bruk
leggje fram, framføre
;
argumentere
;
Sjå:
mark
Døme
dei har ført mange argument i marka
Artikkelside
markkrypar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i fotball: skot
eller
pasning som følgjer marka
Døme
dei utlikna med ein perfekt markkrypar
Artikkelside
krype
krypa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
krjúpa
Tyding og bruk
om dyr: flytte seg ved å dra seg fram med kroppen mot underlaget
Døme
ormen kraup bortover
om menneske: flytte seg på ein måte som minner om å
krype
(1)
;
røre seg på alle fire
;
krabbe
(
2
II
, 1)
,
kravle
(1)
Døme
krype på alle fire
;
krype gjennom vindauget
;
ho er alt kropen i seng
røre seg tungt og seint
Døme
bilen kraup opp bakken
;
temperaturen har krope oppover dei siste dagane
om plante: vekse langsetter marka og samstundes slå rot
dra seg saman
;
krympe
(1)
Døme
plagget kraup i vask
;
krype saman i redsle
te seg audmjukt
;
smiske
Døme
krype for sjefen
ha ei ekkel kjensle
;
grøsse
Døme
kjenne kor det kryp oppetter ryggen
Faste uttrykk
alt som kan krype og gå
alle folk
alt som kunne krype og gå, var møtt fram
det er like godt å hoppe i det som å krype i det
det er like godt å ta alt det utrivelege med ein gong som litt etter kvart
ein må lære å krype før ein kan gå
ein må lære det mest grunnleggjande først
krype til krossen
audmykje seg
ved å krype til krusifikset og gjere bot
;
angre seg
søkje hjelp som ein før har avvist
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100