Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 413 oppslagsord

lite 2

lita

verb

Opphav

norrønt hlíta, opphavleg ‘stø, lene seg til’; samanheng med li (1

Tyding og bruk

  1. nøye seg med, ta til takke med
    Døme
    • lite seg med det ein har;
    • la seg lite med noko
  2. rette seg etter;
    Døme
    • ungane leit meg ikkje

Faste uttrykk

  • lite på
    vere viss på;
    tru fullt og fast på;
    stole på
    • lite på nokon;
    • du kan lite på at det er sant;
    • ho er ikkje å lite på

lit 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt hlít ‘det ein kan greie seg med’; jamfør lite (2

Tyding og bruk

det å lite på noko eller nokon;

Faste uttrykk

  • feste lit til
    stole på
    • dei festa lit til forklaringa
  • setje si lit til
    stole på
    • han set si lit til rettsstellet

liten

adjektiv

Opphav

norrønt lítill, lítinn; jamfør lite (1

Tyding og bruk

  1. som ikkje er stor;
    med avgrensa storleik;
    under middels høg;
    Døme
    • eit lite hus;
    • ein liten porsjon;
    • vere liten av vekst;
    • ho er bitte lita
  2. svært ung;
    mindreårig
    Døme
    • da ho var lita;
    • han har eit lite barn;
    • ho er for lita til å gå aleine;
    • stakkars liten!
    • brukt som substantiv:
      • aktivitetar for liten og stor
  3. brukt som substantiv: baby
    Døme
    • ho skal ha ein liten
  4. som dekkjer eit lite område
    Døme
    • eit lite land;
    • ein triveleg liten by;
    • ha liten plass
  5. om tid: kortvarig, snau
    Døme
    • ei lita stund;
    • ein liten pause;
    • ein liten time;
    • ha lita tid;
    • ein liten augeblink;
    • ta ein liten tur
  6. som er utan vekt eller verdi
    Døme
    • ein liten feil;
    • ein liten detalj;
    • det spelar lita rolle kva du gjer;
    • vise lita interesse;
    • i liten grad
  7. som femner om få einingar, personar eller liknande;
    fåtalig
    Døme
    • ei lita gruppe

Faste uttrykk

  • gjere seg liten
    vise seg småleg;
    nedverdige seg
  • kjenne seg liten
    oppfatte seg sjølv som uviktig eller hjelpelaus

brokkurt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

lita plante i nellikfamilien med grøne blomstrar (før brukt til behandling av brokk);
Herniaria glabra

brikke

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med brekke (2

Tyding og bruk

  1. lite, flatt stykke;
    lita plate
  2. lita plate eller liten duk til underlag for fat, flasker, glas eller liknande
    Døme
    • setje ølglaset på ei brikke
  3. figur eller liknande til brettspel
  4. bit av puslespel
  5. i overført tyding: noko eller nokon som er ein liten del av noko større
    Døme
    • vere ei brikke i stormaktsspelet
  6. i elektronikk: lita skive av silisium som inneheld ein integrert krins;
    jamfør chip

Faste uttrykk

  • brikkene fell på plass
    samanhengen blir tydeleg;
    det blir ei løysing på den innfløkte situasjonen

brodersaks

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

lita saks til å bruke når ein broderer

oppmuntring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å muntre opp
    Døme
    • stotre fram ei forsiktig oppmuntring
  2. noko som muntrar opp
    Døme
    • sende ei lita oppmuntring i posten

plett 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ho hadde fått hissige, raude plettar på halsen
  2. feil, lyte (1;
    jamfør skamplett
    Døme
    • alle har plettar av skuld og skam
  3. stad, plass
    Døme
    • ein velsigna plett på jorda
  4. lita, rund kake
    Døme
    • bake plettar

Faste uttrykk

  • på pletten
    på rett stad og til rett tid
  • utan plett og lyte
    perfekt, feilfri
    • akkompagnementet er utan plett og lyte

plussfaktor

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

noko som verkar positivt;
gunstig faktor (2)
Døme
  • plussfaktorane med å bu i ei lita bygd

plesken

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Plätzchen ‘lita kake’, diminutiv av Platz ‘plass’

Tyding og bruk

lita, flat kake