Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 313 oppslagsord

leve 2

leva

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt lifa

Tyding og bruk

  1. ha liv;
    vere til;
    jamfør levande (1)
    Døme
    • leve lenge;
    • ho levde i nesten i hundre år;
    • lever bestefar din enno?
  2. livnære seg;
    livberge seg
    Døme
    • ikkje ha noko å leve av;
    • dei levde på knekkebrød og nudlar;
    • vi lever for hundre kroner dagen;
    • dei har levd på trygd dei siste månadene
  3. vere i ein viss tilstand eller på ein viss stad;
    ha det på ein viss måte;
    Døme
    • eg levde lenge på den gode opplevinga;
    • leve lykkeleg;
    • dei har levd i utlandet i mange år;
    • vi lever i overflod
  4. stelle seg;
    bere seg åt
    Døme
    • dei lever farleg;
    • studentane må leve opp til visse krav
  5. vere aktuell;
    bli ståande;
    Døme
    • Ibsen sine drama kjem til å leve vidare;
    • minnet om henne lever framleis
  6. brukt i helsingar
    Døme
    • du får leve så vel!
    • lev vel!
  7. brukt i ynske eller utrop
    Døme
    • leve kongen!
    • kongen leve!

Faste uttrykk

  • den som lever, får sjå
    den som lever lenge nok, vil få vite korleis det går;
    det vil framtida vise
  • leve av/på luft og kjærleik
    leve utan materielle gode
    • de kan ikkje leve på luft og kjærleik
  • leve for noko/nokon
    ofre seg for noko eller nokon
    • ho lever for ungane
  • leve frå hand til munn
    leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
  • leve i håpet
    trøyste seg med at det vil bli bra i framtida
  • leve i lag
    bu saman (og ha seksuelt samliv)
    • dei har levd i lag i mange år
  • leve livet
    nyte livet
    • i ferien skal eg berre slappe av og leve livet
  • leve med i
    vere engasjert i
  • leve med
    finne seg i;
    tole
    • eg må berre leve med ryggplagene
  • leve opp
    nå vaksen alder
  • leve på nokon
    la nokon andre forsørgje seg
    • ho lever på foreldra
  • leve på stor fot
    leve flott;
    ha eit stort forbruk
  • leve ut
    få utløp for, til dømes eit behov;
    realisere
    • no lever eg ut den store draumen
  • lære så lenge ein lever
    stadig lære noko nytt i livet;
    aldri bli utlært

leve 1

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ynske om eit godt og langt liv
Døme
  • ho avslutta tala si med eit leve for jubilanten

oppleve

oppleva

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

opphavleg ‘leve til noko skjer’

Tyding og bruk

  1. vere med på;
    Døme
    • ikkje få oppleve det store skiftet;
    • vi opplevde mykje på turen
  2. Døme
    • korleis opplever du tapet?

prostitusjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å tene pengar på eller leve av seksuelle tenester
  2. det å skjemme ut offentleg

rasjonalistisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld eller høyrer til den filosofiske eller teologiske rasjonalismen
    Døme
    • rasjonalistisk filosofi;
    • rasjonalistisk bibelkritikk
  2. som gjeld eller er basert på fornufta og forstanden;
    Døme
    • leve i ei rasjonalistisk og sekularisert tid

primitiv

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin ‘først i sitt slag’

Tyding og bruk

  1. som høyrer til eit tidlegare eller opphavleg steg i utviklinga
    Døme
    • primitive dyreslag;
    • primitivt jordbruk
  2. enkel, ukomplisert;
    utan moderne hjelpemiddel
    Døme
    • primitive metodar;
    • ha ein primitiv utedo på hytta
    • brukt som adverb:
      • leve primitivt
  3. forenkla, unyansert;
    gammaldags
    Døme
    • ein primitiv debatt;
    • ha eit primitivt kvinnesyn

munn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt munnr, muðr

Tyding og bruk

  1. leppene og opninga mellom dei;
    Døme
    • ha liten munn;
    • sove med open munn;
    • sleikje seg om munnen;
    • snakke med mat i munnen
  2. munn (1) som talereiskap
    Døme
    • hald munn!
    • lese på munnen;
    • vere grov i munnen;
    • passe munnen sin;
    • alle snakka i munnen på kvarandre;
    • det ordet vil eg ikkje ta i munnen;
    • munnen står ikkje på henne
  3. person som ein livnærer
    Døme
    • ha mange munnar å mette

Faste uttrykk

  • bruke munn
    skjenne
    • dei er sinte og bruker munn
  • gå frå munn til munn
    bli fortald frå den eine til den andre
  • lage munnen etter matsekken
    ikkje forbruke meir enn ein har råd til;
    setje tæring etter næring
  • leggje orda i munnen på nokon
    påverke nokon til å svare slik ein ønskjer
  • lese på munnen
    skjøne tale ut frå rørslene på munnen hos den talande
  • leve frå hand til munn
    leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikkje få fram eit ord
  • slå seg sjølv på munnen
    motseie seg sjølv
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • stoppe munnen på
    få til å teie
  • stor i munnen
    skrytande, brautande
    • ho har vore for stor i munnen på folkemøtet
  • ta bladet frå munnen
    snakke rett ut;
    seie klart frå
  • ta munnen for full
    love meir enn ein kan halde;
    ta for sterkt i
  • ta ordet ut av munnen på
    kome nokon i forkjøpet med å seie noko

overflod

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk , opphavleg ‘det å flyte over’

Tyding og bruk

  1. rikeleg mengd
    Døme
    • overflod av grønsaker
  2. for stor velstand;
    Døme
    • leve i overflod

overleve

overleva

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

etter lågtysk

Tyding og bruk

  1. leve lenger enn
    Døme
    • ho overlevde mannen sin
  2. sleppe frå det med livet;
    leve igjennom;
    jamfør overlevande
    Døme
    • overleve ei ulykke;
    • dei vil nok overleve

Faste uttrykk

  • overleve seg sjølv
    bli avleggs eller forelda

mensalgods

substantiv inkjekjønn

Opphav

av nylatin mensal; av latin mensa ‘bord’

Tyding og bruk

om eldre forhold: jordeige og inntekter ein prest hadde å leve av;