Avansert søk

7 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

konfrontere

verb

Opphav

av middelalderlatin confrontare ‘stille panne mot panne’

Betydning og bruk

  1. stille noen ansikt til ansikt
    Eksempel
    • overgriperen ble konfrontert med offeret
  2. stille noen overfor tidligere tanker, utsagn eller handlinger
    Eksempel
    • konfrontere noen med tidligere uttalelser
  3. gå åpent i møte med
    Eksempel
    • konfrontere ekstremister;
    • det beste er å konfrontere det en frykter

konfrontering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å konfrontere eller bli konfrontert;
Eksempel
  • en politisk samtale uten konfrontering og krangel

konfrontasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra middelalderlatin; jamfør konfrontere

Betydning og bruk

det å konfrontere eller bli konfrontert;
åpen konflikt
Eksempel
  • en militær konfrontasjon mellom to supermakter;
  • hun ble skadet i en konfrontasjon med politiet;
  • få hjelp til en konfrontasjon med sin vanskelige barndom

demon

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘gud, ånd’

Betydning og bruk

  1. ond ånd;
    Eksempel
    • drive ut demoner;
    • monstre og demoner;
    • høre skrikene fra demoner og fortapte sjeler
  2. (personifikasjon av) negativ egenskap, negativt minne eller lignende
    Eksempel
    • demonene i hodet;
    • vi har alle våre demoner;
    • konfrontere demonene sine
  3. lavere guddom;
    ånd
    Eksempel
    • en overmenneskelig demon som er verken god eller ond

Nynorskordboka 3 oppslagsord

konfrontere

konfrontera

verb

Opphav

av mellomalderlatin confrontare ‘stille panne mot panne’

Tyding og bruk

  1. stille nokon ansikt til ansikt
    Døme
    • dei vart konfronterte med offera for åtaket
  2. stille nokon overfor tidlegare tankar, utsegner eller handlingar
    Døme
    • bli konfrontert med fortida
  3. gå ope i møte med
    Døme
    • konfrontere frykta si

konfrontering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å konfrontere eller bli konfrontert;
Døme
  • konfrontering av asosial åtferd

konfrontasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin; jamfør konfrontere

Tyding og bruk

det å konfrontere eller bli konfrontert;
open konflikt
Døme
  • den militære konfrontasjonen mellom dei to landa;
  • demonstrasjonen enda med konfrontasjonar med politiet;
  • ein nærgåande konfrontasjon med oss sjølve