Bokmålsordboka
konfrontering
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en konfrontering | konfronteringen | konfronteringer | konfronteringene |
| hunkjønn | ei/en konfrontering | konfronteringa | ||
Betydning og bruk
det å konfrontere eller bli konfrontert;
jamfør konfrontasjon
Eksempel
- en politisk samtale uten konfrontering og krangel