Nynorskordboka
konfrontering
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei konfrontering | konfronteringa | konfronteringar | konfronteringane |
Tyding og bruk
det å konfrontere eller bli konfrontert;
jamfør konfrontasjon
Døme
- konfrontering av asosial åtferd