Nynorskordboka
konfrontasjon
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein konfrontasjon | konfrontasjonen | konfrontasjonar | konfrontasjonane |
Opphav
frå mellomalderlatin; jamfør konfrontereTyding og bruk
det å konfrontere eller bli konfrontert;
open konflikt
Døme
- den militære konfrontasjonen mellom dei to landa;
- demonstrasjonen enda med konfrontasjonar med politiet;
- ein nærgåande konfrontasjon med oss sjølve