Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 51 oppslagsord

kalk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kalkr, gjennom gammalengelsk og lågtysk, frå latin calix; av gresk kylix ‘beger, pokal’

Tyding og bruk

beger (1) til altervin;

Faste uttrykk

kalk 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå latin calx; av gresk khalix ‘småstein, ubrend kalkstein’

Tyding og bruk

steinslag som inneheld kalsium;

Faste uttrykk

kalke

kalka

verb

Opphav

norrønt kalka

Tyding og bruk

  1. tilføre kalk (2
    Døme
    • sur jord må kalkast
  2. smøre kalk på;
    Døme
    • kalke ein vegg

Faste uttrykk

  • kalka grav
    (etter Matt 23,27) noko som er fint utanpå og stygt eller falskt inni

brenne 2

brenna

verb

Opphav

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Tyding og bruk

  1. gjere opp eld og la brenne (1, 1);
    øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
    Døme
    • brenne bål;
    • brenne lys på grava;
    • brenne bråte;
    • ho brende gamle aviser
  2. lage merke eller hol med eld eller varme
    Døme
    • gloa brende hol i teppet;
    • han brende inn merke med eit svijern
  3. lage til med eld, varme, laser eller liknande
    Døme
    • brenne kaffi;
    • brenne kol;
    • dei brenner brennevin heime;
    • brenne cd-ar
    • brukt som adjektiv
      • brend kalk;
      • brende mandlar
  4. ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme eller stoff som etsar;
    Døme
    • fangane vart brende med sigarettglør
    • brukt som adjektiv:
      • brend mat
  5. varme sterkt;
    Døme
    • sola brende
  6. Døme
    • trene for å brenne kaloriar
  7. i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng eller liknande
    Døme
    • brenne straffekast;
    • dei brende sjansane sine

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alt samband;
    ikkje kunne vende om
  • brenne av
    • i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil eller liknande);
      fyre av
      • brenne av eit skot
    • bruke opp
      • festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
  • brenne fingrane
    få seg ein lærepenge
  • brenne laus
    • fyre av (mange) skot
      • han greip børsa og brende laus
    • sende i veg ball med stor kraft
      • ho brenner laus med høgrebeinet
    • uttale seg raskt og djervt
      • dei brende laus mot leiinga
  • brenne seg inn
    gjere varig inntrykk
    • orda brende seg inn i minnet
  • brenne seg
    • skade seg på eld, varme eller svidande stoff
      • brenne seg på handa;
      • ho brende seg på ei manet
    • røyne at noko får svært uheldige følgjer
      • mange har brent seg på ein impulsiv netthandel

mergel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå mellomalderlatin margila, av latin marga; truleg frå keltisk

Tyding og bruk

blanding av leire og kalk

leske

leska

verb

Opphav

av lågtysk leschen ‘sløkkje’

Tyding og bruk

  1. helle vatn over (brend kalk)
  2. sløkkje tørsten;
    Døme
    • leske seg med kald drikke;
    • leske strupen

Faste uttrykk

leske kalk

Tyding og bruk

setje vatn til brend kalk så det blir danna kalsiumhydroksid;
Sjå: leske

mørtel

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; same opphav som morter

Tyding og bruk

blanding av sement eller kalk og vatn og sand, brukt til bindemiddel i mur og til murpuss

kalsiumoksid

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kjemisk sambinding av kalsium og oksygen;
brend kalk, uleska kalk

kalsiumhydroksid

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kjemisk sambinding som inneheld kalsium og hydroksid;
leska kalk