Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 23 oppslagsord

juling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av jule

Betydning og bruk

  1. det å gi noen flere slag (og spark), for eksempel som straff eller av sinne;
    Eksempel
    • juling;
    • gi noen juling
  2. hard behandling;
    hard påkjenning
    Eksempel
    • den nye bøyen for bølgemåling tåler juling av hard sjø

Faste uttrykk

  • som juling
    brukt forsterkende: veldig, enormt;
    som bare det
    • hun er tøff som juling;
    • tennene var stygge som juling;
    • det gikk som bare juling

peis 2

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk pese ‘kjønnslem’

Betydning og bruk

  1. (svepe laget av) kjønnslem på okse
  2. Eksempel
    • peis

pisk 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å bli pisket;
juling, pryl
Eksempel
  • pisk

omgang 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt umgangr; av omgå

Betydning og bruk

  1. avdeling, runde
    Eksempel
    • laget vant første omgang;
    • presidenten ble valgt i annen omgang;
    • spille en omgang poker
  2. medfart, pryl
    Eksempel
    • gi noen en omgang juling
  3. behandling, stell
    Eksempel
    • la skoene få en omgang skokrem
  4. Eksempel
    • ledervervet gikk på omgang blant medlemmene
  5. rad av masker på et strikketøy
    Eksempel
    • strikke fem omganger på rundpinne

Faste uttrykk

  • i første omgang
    til å begynne med
  • i siste omgang
    til sist

mørbanke

verb

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • mørbanke biffen
  2. gi kraftig juling
    Eksempel
    • de mørbanket motstanderne
  3. Eksempel
    • jeg kjente meg ganske mørbanket etter skituren
    • brukt som adjektiv:
      • en mørbanket kropp

jule

verb

Opphav

samme opprinnelse som gjure (1 , opprinnelig ‘denge med reim’

Betydning og bruk

gi juling;
Eksempel
  • jule noen opp

som juling

Betydning og bruk

brukt forsterkende: veldig, enormt;
som bare det;
Se: juling
Eksempel
  • hun er tøff som juling;
  • tennene var stygge som juling;
  • det gikk som bare juling

drakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av lavtysk dragen ‘bære’

Betydning og bruk

  1. sett av klesplagg (som hører sammen);
  2. kvinneantrekk som består av jakke og skjørt, eller bukser, i samme stoff
  3. ytre kroppsdekke som skifter etter årstiden;
  4. Eksempel
    • bladet har fått ny drakt

Faste uttrykk

  • en drakt pryl
    en omgang juling

ta

verb

Opphav

norrønt taka

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ta boka;
    • ta fatt i, på noese fatt (2;
    • ta av en vare til noen en kjennerholde unna, reservere;
    • ta av, på seg trøyakle av, på seg;
    • ta til våpen
    • i overført betydning:
      • ta ordet;
      • ta opp til drøfting;
      • ta i ed;
      • ta til nådese nåde (1, 4);
      • ta til orde, gjenmælese ord;
      • ta seg sammense sammen
    • i faste uttrykk
      • ta feil, ta sjanser;
      • ta tak i noen
  2. Eksempel
    • ta grisen i morgen;
    • ta en angiverlikvidere;
    • ta livet av noen;
    • ta knekken på noen;
    • ta noen av dagese dag (1)
  3. røre, komme i berøring med
    Eksempel
    • ta i, på noe;
    • ta seg på låret, for pannen;
    • ta forsiktig på noenbehandle;
    • ikke ta i et ratt i ferienkomme nær;
    • flyet tar bakken, vannet;
    • de tar land lenger mot nord
    • om virkningen:
      • høvelen tar dårlig;
      • de nye skoene tar over vristen;
      • sola, vinden tar godt;
      • oppstigningen tar på kreftenerøyner på;
      • sykdommen hadde tatt på henne;
      • det tar seg dårlig utgjør et dårlig inntrykk
  4. Eksempel
    • de tok trappa i to sprang;
    • sjekta tar sjøen best;
    • et menneske som tar alt med en gangmestrer, lærer
    • i overført betydning:
      • ta det med ro, med et smil;
      • ta noe på den rette måten, ta noe bokstavelig;
      • de tok henne for en annen
    • i uttrykk som
      • strengt tatt, i det hele tatt
    • bruke
      • ta noe som, til mønster;
      • ta tiden til hjelp;
      • jeg vil ikke ta det ordet i min munn;
      • ta et bilde
      • ta jernpiller, tran;
      • ta seg en dram, matbitfortære; nyte
    • skaffe, tilegne seg
      • ta hjem varer;
      • sitatet er tatt fra Bjørnsonhentet;
      • faen ta deg!
      • ta noen med det gode
  5. Eksempel
    • tyvene ble tatt (til fange);
    • ta noen på fersk gjerningse fersk (1);
    • ta laksen i garn;
    • en målmann som tar alle baller;
    • ta ballen (på hælen, i lufta)
  6. Eksempel
    • ta sølvmedalje i roing;
    • ta knekten med esset;
    • ta stikk;
    • ta seg den frihet å gå ut en tur;
    • de tok inn kr 5000 på loppemarkedettjente;
    • ta høy rente, kr 25 for turenkreve
    • i overført betydning:
      • turen tar en ukevarer;
      • preposisjonen ‘til’ tar genitiv i norrøntstyrer
  7. ta kontroll over, tiltvinge seg, erobre
    Eksempel
    • ta en by, festning;
    • ta roret;
    • ta over styre og stell;
    • ta kommandoen, makten i landet;
    • ta med vold;
    • han tok hennehadde samleie med
    • stjele
      • ta lommeboka fra en;
      • ta andres ideer;
      • nabohuset tar all utsikten, tar sola midt på dagen;
      • ta luven fra konkurrentene;
      • ta hevn;
      • ta igjen en gave;
      • hvor skal jeg ta penger fra?
      • ta noe i arv, i besittelse;
      • ta form, skade
    • (2
      • ta varsel, mot til seg;
      • ta lærdom av noe;
      • ta det en kan få;
      • ta imot julingmotta;
      • ta post i barneskolen;
      • ta kongsnavn;
      • ta doktorgraden;
      • ta følgene;
      • ta noe på sin kappe;
      • ta på seg ansvaret, skylden, en oppgavepåta seg, overta;
      • ta plassinnta
  8. Eksempel
    • hva for lue skulle han ta?
    • ta parti for noen;
    • ta noen til hustru, konge, soldat;
    • ta en i tjeneste hos seg;
    • han tok henne for pengenes skyld
    • om ektefelle eller kjæreste:
      • hver tar sin, så tar jeg minfra barnelek;
      • du tar vel en sjekk?godtar som betalingsmiddel;
      • ta som vitneanta;
      • ta til skogs, til venstre;
      • ta veien over heia
  9. sammen med et annet verb eller for eksempel et verbalsubstantiv: begynne
    Eksempel
    • ta til å regne;
    • ta til med hogsten;
    • ta fyr;
    • jeg tar og går ut
  10. gjøre en bevegelse, utføre en arbeidsoperasjon
    Eksempel
    • ta til lua;
    • ta seg en turrøre på seg;
    • ta telefonensvare;
    • ta temperaturen, målmåle;
    • ta inn kjolen i livet;
    • ta togetreise med;
    • ta fram glassene
    • fjerne (2
      • ta blindtarmen;
      • ta vekk noe;
      • han ble tatt av sakenfikk ikke arbeide med den lenger;
      • skogen tar av for vindenskjermer for;
      • vinden tar avavtar, spakner;
      • ta av 3 kgbli slankere;
      • flyet tar av(etter engelsk) letter
    • i overført betydning:
      • det var i fjor at salget virkelig tok avbegynte å stige for alvor, nådde de store høyder;
      • ta skipet inn fjordenføre;
      • ta los om bord
    • i overført betydning:

Faste uttrykk

  • ta ad notam
    merke seg, legge seg på minne
  • ta det tungt
    la (noe) gå innpå seg
  • ta en et tak
    refse (noen)
  • ta en for seg
    formane (noen)
  • ta igjen
    gjøre motstand
  • ta igjen
    nå igjen (noen, et forsprang), løpe forbi
  • ta igjen
    gjøre motstand
  • ta imot
    motta, fange opp
  • ta i
    anstrenge seg, gjøre en innsats
  • ta lett på
    ikke la ting gå innpå seg, være overflatisk
  • ta med fatning
    reagerte ikke sterkt
  • ta med seg
    føre (noe) med seg, ha når det gjelder, trengs
  • ta noe innover seg
    ta på alvor;
    ta noe tungt
  • ta på ordet
    gjøre akkurat (og uventet) det en annen sier
  • ta på senga
    komme overraskende på (noen)
  • ta rede på
    finne ut (noe)
  • ta seg av noen
    ha omsorg for
  • ta seg av noe
    gjøre, utføre
  • ta seg til rette
    få (for) stor makt, bli for sterk, for mye
  • ta seg til
    foreta seg
  • ta seg ut
    (etter engelsk) drive seg til det ytterste
  • ta seg vann over hodet
    ta på seg noe en ikke greier
  • ta seg
    bli drektig
  • ta til orientering
    oppfatte, merke seg
  • ta til takke med
    (måtte) være fornøyd med
  • ta til vettet
    besinne seg

en drakt pryl

Betydning og bruk

en omgang juling;
Se: drakt