Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
12 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

instruere

verb

Opphav

fra latin ‘bygge, ordne, innrette, undervise’

Betydning og bruk

  1. gi opplæring;
    Eksempel
    • instruere i bruk av en ny maskin;
    • instruere skihoppere;
    • instruere skuespillere;
    • instruere i gammeldans
  2. gi pålegg om
    Eksempel
    • bli instruert om hva en skal gjøre
Artikkelside

brife

verb

Opphav

av engelsk brief ‘sammenfatte, instruere’, av latin brevis ‘kort’; samme opprinnelse som brev

Betydning og bruk

  1. orientere på forhånd;
    Eksempel
    • brife elevene i viktige eksamensspørsmål;
    • forsvarsministeren ble brifet om dataangrepene
  2. forsøke å imponere;
    kjekke seg
    Eksempel
    • brife med kunnskapene sine
Artikkelside

instruksjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør instruere

Betydning og bruk

  1. det å instruere;
    Eksempel
    • få instruksjon i noe;
    • stå for instruksjonen av et teaterstykke
  2. Eksempel
    • jeg ba om nærmere instruksjoner
Artikkelside

instrument

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin instrumentum ‘utstyr, redskap’, av instruere ‘bygge, ordne, undervise’; jamfør instruere

Betydning og bruk

  1. finere verktøy, redskap eller apparat
    Eksempel
    • kirurgiske instrumenter;
    • bilens instrumenter er oversiktlig plassert
  2. i overført betydning: middel eller redskap til å oppnå et bestemt resultat
    Eksempel
    • språket er et instrument for tanken;
    • være et instrument i ledernes hender
  3. innretning til å frambringe musikk med;
    Eksempel
    • spille flere instrumenter
Artikkelside

coache

verb

Uttale

kåoˋtsje

Opphav

fra engelsk ‘instruere, trene’

Betydning og bruk

  1. i idrett: lede, trene, instruere lag eller utøver med vekt på det mentale
    Eksempel
    • coache laget gjennom kampen
  2. veilede noen når det gjelder personlig utvikling, menneskelige relasjoner eller lignende, ofte i arbeidslivet
    Eksempel
    • coache de ansatte til å innta et nytt tankesett
Artikkelside

anvise

verb

Opphav

av lavtysk anweisen ‘vise til, peke på’; jamfør an- (1

Betydning og bruk

  1. vise (2, 1), instruere, rettlede, peke på, peke ut
    Eksempel
    • ta medisin som anvist;
    • anvise en løsning
  2. Eksempel
    • få anvist plass;
    • hovmesteren anviser dem et bord
  3. oppfordre til, be om utbetaling (1)
    Eksempel
    • anvise en regning, et beløp
  4. vise treff på skyteskive (1)
    Eksempel
    • skytterne gikk til målskivene for å anvise
Artikkelside

Nynorskordboka 6 oppslagsord

instruere

instruera

verb

Opphav

frå latin ‘byggje, ordne, skipe, undervise’

Tyding og bruk

  1. gje opplæring;
    øve opp;
    Døme
    • ho instruerte meg i korleis eg skulle bruke maskinen;
    • instruere hopparane i rett utgangsstilling;
    • instruere skodespelarar
  2. gje pålegg om
    Døme
    • han var instruert om ikkje å seie noko
Artikkelside

brife

brifa

verb

Opphav

av engelsk brief, av latin brevis ‘kort’; same opphav som brev

Tyding og bruk

  1. rettleie på førehand;
    Døme
    • brife elevane i viktige eksamensspørsmål;
    • brife pressa om situasjonen
  2. prøve å imponere;
    vise seg
    Døme
    • brife med kunnskapane sine;
    • ha noko å brife med
Artikkelside

instrument

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin instrumentum ‘utstyr, reiskap’, av instruere ‘byggje, ordne, skipe, undervise’; jamfør instruere

Tyding og bruk

  1. finare verktøy, reiskap eller apparat
    Døme
    • kirurgiske instrument;
    • instrumenta i kontrollrommet var plasserte på ei tavle
  2. i overført tyding: middel eller reiskap for å nå eit resultat
    Døme
    • språket er eit instrument for tanken
  3. innretning til å lage musikk med;
    Døme
    • spele fleire instrument
Artikkelside

instruksjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør instruere

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gje instruksjon i noko;
    • stå for instruksjonen av eit teaterstykke
  2. Døme
    • eg bad om nærmare instruksjonar
Artikkelside

coache

coacha

verb

Uttale

kåoˋtsje

Opphav

frå engelsk coach ‘instruere, trene’

Tyding og bruk

  1. i idrett: leie, trene, instruere lag eller utøvar med vekt på det mentale
    Døme
    • ein ny måte å coache spelarar på
  2. rettleie nokon når det gjeld personleg utvikling, menneskelege relasjonar eller liknande, ofte i arbeidslivet
    Døme
    • coache mellomleiarar
Artikkelside

undervise

undervisa

verb

Opphav

frå lågtysk ‘vise til rette’

Tyding og bruk

drive opplæring (av), gje kunnskap (til), lære, instruere, dosere
Døme
  • undervise elevane;
  • undervise i fysikk
Artikkelside