Nynorskordboka
coache
coacha
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å coachaå coache | coachar | coacha | har coacha | coach!coacha!coache! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| coacha + substantiv | coacha + substantiv | den/det coacha + substantiv | coacha + substantiv | coachande |
Uttale
kåoˋtsjeOpphav
frå engelsk coach ‘instruere, trene’Tyding og bruk
- i idrett: leie, trene, instruere lag eller utøvar med vekt på det mentale
Døme
- ein ny måte å coache spelarar på
- rettleie nokon når det gjeld personleg utvikling, menneskelege relasjonar eller liknande, ofte i arbeidslivet
Døme
- coache mellomleiarar