Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 213 oppslagsord

hans 1

substantiv hankjønn

Opphav

av hanse

Tyding og bruk

påskjøning, traktering, skjenk som ein sjømann gjev kameratane sine til takk for følgjet på første ferda si
Artikkelside

hans 2

substantiv hankjønn

Opphav

av hansel

Tyding og bruk

Artikkelside

hans 3

determinativ possessiv

Tyding og bruk

form av han som uttrykkjer possessiv (1
Døme
  • far hans var uroleg for han;
  • det er ikkje hans sak
Artikkelside

hanse

hansa

verb

Opphav

av lågtysk hensen ‘betale avgift for å bli oppteken i eit laug’

Tyding og bruk

gje hans (1;
spandere (brennevin) på kameratane om bord på første sjøferda ein gjer
Artikkelside

kome til sin rett

Tyding og bruk

bli verdsett etter forteneste;
få bruke evnene sine fullt ut;
Sjå: rett
Døme
  • musikken kom til sin rett;
  • ekspertisen hans kjem til sin rett
Artikkelside

rett 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt réttr

Tyding og bruk

  1. lovleg eller rettkome krav
    Døme
    • politiske rettar;
    • krevje retten sin;
    • stå på retten sin;
    • alle har same rett til arbeid;
    • vere i sin gode rett;
    • ta seg rett til
  2. Døme
    • gjere rett for maten
  3. rettferd
    Døme
    • med ein viss rett
  4. det at noko syner seg å vere i samsvar med røyndomen
    Døme
    • få rett i noko;
    • gje nokon rett i noko
  5. system av juridiske normer, lover, reglar, sedvanar og liknande;
    rettsleg vedtak
    Døme
    • lov og rett;
    • offentleg rett
  6. Døme
    • møte i retten;
    • saka kjem for retten;
    • retten er sett

Faste uttrykk

  • finne seg til rette/rettes
    tilpasse seg
    • han strever med å finne seg til rette i Noreg
  • gjere rett og skil
    gjere jobben sin, fylle oppgåva si
    • ho er oppteken av å gjere rett og skil
  • gå i rette med
    klandre, laste
    • dei må gå i rette med seg sjølve
  • gå rettens veg
    bruke domstolane
  • hjelpe til rette/rettes
    rettleie
    • ho hjelper han til rette på biblioteket
  • kome til rette/rettes
    bli funnen
    • kofferten kom til rette
  • kome til sin rett
    bli verdsett etter forteneste;
    få bruke evnene sine fullt ut
    • musikken kom til sin rett;
    • ekspertisen hans kjem til sin rett
  • la nåde gå for rett
    døme mildare enn lova krev
  • leggje til rette/rettes
    rydde, ordne;
    førebu
    • kommunen legg til rette for søppelsortering
  • liggje til rette/rettes
    høve, passe bra
    • forholda ligg godt til rette for effektivt arbeid no
  • med rette
    med god grunn
    • han er med rette uroleg for klimaet
  • rett skal vere rett
    det må seiast for å vere rettferdig (ofte sagt som innleiing eller avslutning for å moderere kritikk)
  • setje seg til rette/rettes
    setje seg i lagleg og makeleg stilling
  • snakke nokon til rette/rettes
    snakke nokon til fornuft;
    irettesetje
  • stå til rette/rettes
    stå til ansvar
    • han må stå til rette for gjerningane sine
  • ta seg til rette/rettes
    sjølv ta det ein meiner ein har krav på
  • vise til rette/rettes
    • irettesetje
      • læraren viste eleven til rette
    • hjelpe, rettleie
      • ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette
Artikkelside

passere

passera

verb

Opphav

frå fransk og tysk; av latin passus ‘steg’

Tyding og bruk

  1. gå, fare forbi eller gjennom
    Døme
    • passere i 70 kilometers fart;
    • dei passerer bomstasjonen kvar dag;
    • passere ei bru;
    • passere målstreken
  2. sjå bort frå;
    bli akseptert;
    oversjå
    Døme
    • desse ytringane får passere som vrøvl
  3. leggje bak seg eit skilje i alder, mengd eller liknande
    Døme
    • ho passerte dei sytti;
    • klokka passerte tolv;
    • vi har passert fem millionar innbyggjarar i Noreg
  4. bli behandla
    Døme
    • framlegget har passert Stortinget

Faste uttrykk

  • la passere
    ikkje bry seg om; gå med på, godkjenne
    • slikt kan ein ikkje la passere
  • passere revy
    dukke opp i minnet
    • livet hans passerte revy
Artikkelside

breste 2

bresta

verb

Opphav

norrønt bresta ‘få til å breste’

Tyding og bruk

  1. slitne sund;
    Døme
    • isen brast under dei;
    • slepelina mellom bilane brast
  2. bli sprengd av noko som veks fram
    Døme
    • sevja stig og knoppar brest
  3. slå feil;
    svikte
    Døme
    • håpet brast
    • brukt som adjektiv:
      • med brestande evne til å gjennomføre tiltaka
  4. brått og uoverlagd sleppe laus kjensle, reaksjon eller liknande
    Døme
    • breste i gråt;
    • breste i å le
  5. bli så stort kjenslemessig trykk at ein mistar kontroll
    Døme
    • det brast for henne
  6. om auge: brått miste glansen når døden kjem
    Døme
    • auga hans brast
  7. om røyst: brått slutte å bere;
    bli uklår og skurrande
    Døme
    • røysta brast
  8. om ytring: kome brått, kvast og uoverlagt
    Døme
    • «Du er galen!» brast det ut av han
  9. Døme
    • det brest og knett i veggene
  10. om mjølk: skilje seg i ostestoff og myse;
    oste seg

Faste uttrykk

  • det får bere eller breste
    det får gå som det går
Artikkelside

oppkok

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør kok (2

Tyding og bruk

  1. det å koke opp;
    lett, kortvarig koking
    Døme
    • gje suppa eit oppkok
  2. framstilling som byggjer på tidlegare arbeid
    Døme
    • førelesingane var berre eit oppkok av læreboka hans
Artikkelside

metafysikk

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin, av gresk , opphavleg nemning på det verket av Aristoteles som følgjer etter skriftene hans om fysikk; jamfør meta-

Tyding og bruk

  1. lære om verda i det heile og dei eigenlege årsakene til alt som er
  2. lære om det som er utanfor den fysiske verda og røynslene
  3. livsfjern spekulasjon
Artikkelside
Side 1 av 22