Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
46 treff

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

genus

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra latin ‘slekt, kjønn, art’

Betydning og bruk

  1. i biologi: slekt (3)
  2. i språkvitenskap: grammatisk kjønn ved substantiv, adjektiv og pronomen
  3. i språkvitenskap: kategori av verbform
    Eksempel
    • genus for verb er aktiv, passiv og medium

Faste uttrykk

  • genus commune
    felleskjønn
  • genus verbi
    hver av verbalkategoriene aktiv, passiv og medium
Artikkelside

maskulinum

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin (genus) masculinum ‘mannlig (kjønn)'

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ordet ‘bil’ er maskulinum
  2. Eksempel
    • femininer, maskuliner og nøytrer
Artikkelside

nøytrum

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin (genus) neutrum ‘ingen av to (kjønn)’; jamfør nøytral

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ordet ‘barn’ er nøytrum
  2. Eksempel
    • femininer, maskuliner og nøytrer
Artikkelside

hunkjønn, hunnkjønn

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin genus femininum; av hun (2

Betydning og bruk

  1. biologisk kjønn med forplantningsorganer som blir befruktet;
    til forskjell fra hankjønn (1)
    Eksempel
    • være av hunkjønn;
    • en hund av hunkjønn
  2. grammatisk kategori som substantiver deles inn i, og som adjektiver, pronomener og determinativer kan bøyes i;
    til forskjell fra hankjønn (2) og intetkjønn
    Eksempel
    • ord av hunkjønn;
    • ord som ‘ku’ og ‘jente’ er hunkjønn
Artikkelside

lodd 3

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som lodd (1; genus påvirket av lodd (2

Betydning og bruk

  1. hver av flere like ting som blir kastet eller trukket ut for å la tilfellet avgjøre en fordeling
    Eksempel
    • kaste lodd;
    • trekke lodd om noe
  2. seddel med nummer som er med i trekningen i et lotteri
    Eksempel
    • kjøpe lodd;
    • ta lodd på noe
  3. Eksempel
    • vinne det store loddet

Faste uttrykk

  • loddet er kastet
    avgjørelsen er tatt
Artikkelside

grad 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin gradus ‘skritt, trinn’

Betydning og bruk

  1. steg (1) på en konkret eller abstrakt skala;
    intensitet, styrke
    Eksempel
    • i den grad en kan snakke om ytringsfrihet;
    • landet har høy grad av selvforsyning;
    • i hvilken grad er det tilrådelig?
    • saken var i høyeste grad alvorlig
  2. Eksempel
    • embetseksamen av høyere grad;
    • en akademisk grad;
    • majors grad
  3. i språkvitenskap: betegnelse for formene positiv, komparativ eller superlativ av et adjektiv (eller adverb)
    Eksempel
    • norske adjektiver bøyes i grad (lys – lysere – lysest) og genus
  4. i matematikk: potens (2)
    Eksempel
    • en ligning av første, andre eller tredje grad har den ukjente i første, andre eller tredje potens
  5. enhet for vinkelmål som svarer til ¹⁄₉₀ av en rett vinkel eller ¹⁄₃₆₀ av en sirkel;
    jamfør gon
    Eksempel
    • en vinkel på 60 grader;
    • et vinkelmål på 60°
  6. enhet som en meridian eller en parallellsirkel inndeles i
    Eksempel
    • 71 grader nord;
    • Tromsø by ligger på 67° nord
  7. enhet for temperatur
    Eksempel
    • vann koker ved 100 grader celsius (100 °C);
    • det er nesten 30 grader ute nå

Faste uttrykk

  • forhør av tredje grad
    forhør under tortur
  • gå gradene
    avansere steg for steg (i yrke eller lignende)
  • i/til en viss grad
    delvis
    • jeg vil til en viss grad gi dem rett
  • stige i gradene
    rykke opp;
    avansere
  • så til de grader
    brukt forsterkende;
    veldig, innmari
    • han overdriver så til de grader
Artikkelside

kjønn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kyn, påvirket av latin sexus; i betydningen ‘grammatisk kjønn’ etter latin genus

Betydning og bruk

  1. sum av fysiologiske egenskaper hos individ som produserer samme slags kjønnsceller
    Eksempel
    • fastslå barnets kjønn
  2. gruppe av individer eller organismer som enten har hankjønns- eller hunkjønnsegenskaper
    Eksempel
    • personer av begge kjønn;
    • arbeide for likestilling mellom kjønnene
  3. Eksempel
    • vise fram kjønnet sitt
  4. i språkvitenskap: hver av de to eller tre klasser som substantiver, adjektiver og visse pronomener er delt inn i;
    Eksempel
    • grammatisk kjønn;
    • hvilket kjønn har dette substantivet?

Faste uttrykk

  • det sterke kjønn
    utdatert betegnelse for menn
  • det svake kjønn
    utdatert betegnelse for kvinner
  • et tredje kjønn
    et kjønn som ikke er mann eller kvinne
Artikkelside

eugenikk

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘som er av god fødsel, slekt’, først brukt av den engelske naturforskeren F. Galton (1822–1911); etterleddet av genus

Betydning og bruk

lære om hvordan en kan forbedre arveanlegg;
Artikkelside

intetkjønn

substantiv intetkjønn

Opphav

etter latin genus neutrum

Betydning og bruk

grammatisk kategori som en deler substantiv inn i, og som adjektiv, pronomen og determinativ kan bøyes i;
til forskjell fra hankjønn (2) og hunkjønn (2)
Eksempel
  • ord som ‘barn’ og ‘hus’ er intetkjønn
Artikkelside

genus commune

Betydning og bruk

(latin) felleskjønn;
Se: genus
Artikkelside

Nynorskordboka 25 oppslagsord

genus

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘slekt, kjønn, art’

Tyding og bruk

  1. i biologi: slekt (3)
  2. i språkvitskap: grammatisk kjønn for substantiv, adjektiv og pronomen
  3. i språkvitskap: kategori av verbform
    Døme
    • genus for verb er aktiv, passiv og medium

Faste uttrykk

  • genus commune
    felleskjønn
  • genus verbi
    kvar av verbalkategoriane aktiv, passiv og medium
Artikkelside

maskulinum

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin (genus) masculinum ‘mannleg (kjønn)'

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ordet ‘stol’ er maskulinum
  2. Døme
    • femininum, maskulinum og nøytrum
Artikkelside

hokjønn

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin genus femininum; av ho (2

Tyding og bruk

  1. biologisk kjønn med forplantingsorgan som blir befrukta;
    til skilnad frå hankjønn (1)
    Døme
    • vere av hokjønn;
    • ein katt av hokjønn
  2. grammatisk kategori som ein deler substantiv inn i, og som adjektiv, pronomen og determinativ kan bøyast i;
    til skilnad frå hankjønn (2) og inkjekjønn
    Døme
    • ord av hokjønn;
    • ‘bygd’ og ‘gate’ er hokjønn
Artikkelside

nøytrum

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin (genus) neutrum ‘ingen av to (kjønn)'; jamfør nøytral

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ordet ‘barn’ er nøytrum
  2. Døme
    • femininum, maskulinum og nøytrum
Artikkelside

genus verbi

Tyding og bruk

kvar av verbalkategoriane aktiv, passiv og medium;
Sjå: genus
Artikkelside

genus commune

Tyding og bruk

felleskjønn;
Sjå: genus
Artikkelside

lodd 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør dansk lod, same opphav som lott; genus påverka av lodd (1

Tyding og bruk

  1. kvar av fleire like ting som blir kasta eller trekte ut for å la tilfellet avgjere ei fordeling
    Døme
    • kaste lodd;
    • trekkje lodd om noko
  2. setel med nummer som er med i trekninga i eit lotteri
    Døme
    • kjøpe lodd;
    • ta lodd på noko
  3. Døme
    • vinne det store loddet

Faste uttrykk

  • loddet er kasta
    avgjerda er teken
Artikkelside

hankjønn

substantiv inkjekjønn

Opphav

av han i tyding 2 etter latin genus masculinum

Tyding og bruk

  1. biologisk kjønn med forplantingsorgan som befruktar;
    til skilnad frå hokjønn (1)
    Døme
    • vere av hankjønn;
    • ei rotte av hankjønn
  2. grammatisk kategori som ein deler substantiv inn i, og som adjektiv, pronomen og determinativ kan bøyast i;
    til skilnad frå hokjønn (2) og inkjekjønn
    Døme
    • ord av hankjønn;
    • orda ‘veg’ og ‘kommode’ er hankjønn
Artikkelside

kjønn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kyn, påverka av latin sexus; i tydinga ‘grammatisk kjønn’ etter latin genus

Tyding og bruk

  1. sum av fysiologiske eigenskapar hos individ som produserer same slag kjønnsceller
    Døme
    • kva kjønn har barnet?
  2. gruppe av individ eller organismar som anten har hankjønns- eller hokjønnseigenskapar
    Døme
    • personar av begge kjønn;
    • arbeide for likestilling mellom kjønna
  3. Døme
    • vise fram kjønnet sitt
  4. i språkvitskap: kvar av to eller tre klasser som substantiva, adjektiva og ein del av pronomena er delte inn i;
    Døme
    • grammatisk kjønn;
    • kva kjønn har dette substantivet?

Faste uttrykk

  • det sterke kjønn
    utdatert nemning for menn
  • det svake kjønn
    utdatert nemning for kvinner
  • eit tredje kjønn
    eit kjønn som ikkje er mann eller kvinne
Artikkelside

eugenikk

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘som er av god fødsel, slekt’, først brukt av den engelske naturforskaren F. Galton, (1822–1911); etterleddet av genus

Tyding og bruk

lære om korleis ein kan gjere arveanlegg betre;
Artikkelside
Side 1 av 3