Bokmålsordboka
eugenikk
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en eugenikk | eugenikken | eugenikker | eugenikkene |
Opphav
fra gresk ‘som er av god fødsel, slekt’, først brukt av den engelske naturforskeren F. Galton (1822–1911); etterleddet av genusBetydning og bruk
lære om hvordan en kan forbedre arveanlegg;