Avansert søk

28 treff

Bokmålsordboka 28 oppslagsord

faktor

substantiv hankjønn

Uttale

fakˊtor, i flertall fakˊtorer; faktoˊrer

Opphav

av latin facere ‘gjøre, frambringe’

Betydning og bruk

  1. i matematikk: hvert av to eller flere tall eller uttrykk som multiplisert med hverandre gir et produkt
    Eksempel
    • 3 og 5 er faktorer av 15;
    • oppløse et tall i sine enkelte faktorer;
    • faktorenes orden er likegyldig
  2. viktig årsak;
    medvirkende omstendighet
    Eksempel
    • mange faktorer spiller inn;
    • prisøkningen er en faktor vi må regne med;
    • en bestemmende faktor;
    • sykdommen har en arvelig faktor
  3. teknisk leder i et trykkeri

oppløse, oppløyse

verb

Betydning og bruk

  1. få et stoff til å blande seg med et annet stoff, særlig en væske, slik at det blir en ensartet blanding;
    Eksempel
    • oppløse sukker i vann;
    • pulveret ble oppløst i vann;
    • sukkerbiten oppløste seg i tevannet
  2. få til å skille seg i mindre bestanddeler;
    Eksempel
    • forsamlingen skal oppløses i grupper
  3. sette ut av kraft, gjøre slutt på;
    Eksempel
    • oppløse Stortinget;
    • unionen ble oppløst;
    • oppløse et ekteskap
  4. gi fri fra militærtjeneste;
    Eksempel
    • kapteinene oppløste avdelingen
  5. brytes ned, gå i forråtnelse;
    Eksempel
    • liket var sterkt oppløst
  6. forsvinne litt og litt;
    Eksempel
    • hun fryktet at kjærligheten deres skulle oppløse seg og forsvinne for alltid

Faste uttrykk

  • oppløse et tall i sine enkelte faktorer
    skrive i produktform
    • tallet 16 oppløst i sine enkelte faktorer blir: 2 x 2 x 3
  • være oppløst i tårer
    preget av langvarig gråt;
    være forgrått
    • barnet var fullstendig oppløst i tårer

oppløse et tall i sine enkelte faktorer

Betydning og bruk

skrive i produktform;
Eksempel
  • tallet 16 oppløst i sine enkelte faktorer blir: 2 x 2 x 3

ri prinsipper

Betydning og bruk

tviholde på prinsippene sine uten å ta hensyn til andre faktorer;
jamfør prinsipprytter;

prinsipp

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin ‘begynnelse, grunnlag’

Betydning og bruk

  1. grunnleggende tanke eller retningslinje som en følger eller går ut fra;
    Eksempel
    • matematikkens prinsipper;
    • maskinen er bygd etter et nytt prinsipp
  2. grunnleggende etisk eller moralsk synsmåte;
    leveregel
    Eksempel
    • holde fast ved prinsippene sine
  3. kilde, opprinnelse, vesen;
    virkende kraft
    Eksempel
    • det ondes prinsipp

Faste uttrykk

  • av prinsipp
    av prinsipielle grunner
    • de vil av prinsipp ikke kommentere saken
  • i prinsippet
    som hovedregel;
    prinsipielt
    • i prinsippet er jeg enig
  • ri prinsipper
    tviholde på prinsippene sine uten å ta hensyn til andre faktorer;
    jamfør prinsipprytter

perfekt

adjektiv

Opphav

fra latin , av perficere ‘fullende’

Betydning og bruk

helt uten feil eller mangler;
fullkommen (2), feilfri;
ypperlig
Eksempel
  • en perfekt anledning;
  • et perfekt utgangspunkt;
  • perfekte forhold med sol og lite vind;
  • flygeren foretok en perfekt landing
  • brukt som adverb:
    • snakke et fremmedspråk perfekt

Faste uttrykk

  • perfekt storm
    • kraftig storm (1) som oppstår på grunn av en uvanlig kombinasjon av værfenomener
    • kritisk situasjon som har oppstått på grunn av en kombinasjon av flere usedvanlige faktorer
      • pandemien var en perfekt storm

perfekt storm

Betydning og bruk

  1. kraftig storm (1) som oppstår på grunn av en uvanlig kombinasjon av værfenomener
  2. kritisk situasjon som har oppstått på grunn av en kombinasjon av flere usedvanlige faktorer
    Eksempel
    • pandemien var en perfekt storm

irreduktibel

adjektiv

Opphav

av latin ir- og reducere ‘føre tilbake’; jamfør ir-

Betydning og bruk

særlig i matematikk: som ikke kan reduseres eller løses opp i faktorer

irrasjonal

adjektiv

Opphav

jamfør ir- og rasjonal

Betydning og bruk

  1. som strir mot fornuften;
  2. som ikke kan uttrykkes i hele tall eller brøker;
    til forskjell fra rasjonal (2)
    Eksempel
    • irrasjonale faktorer;
    • irrasjonalt tall

medvirke

verb

Betydning og bruk

  1. være én av flere faktorer som gjør at noe skjer eller får et bestemt resultat;
    Eksempel
    • den store oppslutningen medvirket til et godt resultat
  2. delta sammen med andre i et arbeid, en oppgave, en produksjon eller lignende;
    Eksempel
    • medvirke ved en aksjon

Nynorskordboka 0 oppslagsord